Skulle du ønske du var religiøs?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Ulvhedina, her.

Nuvel, det kan jeg være til en viss grad enig i, men alikevel er det jo ingen grunn til å skylde på de høyere makter når det er mennesket som driter på draget?

Nå la vel Gud opp til at mennesket selv skulle være ansvarlig for de valg det tok.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Shamu, her.

Jeg har vært kristen i barne og ungdomsår, helt til jeg oppdaget hvor kynisk det faktisk var.
Jeg har respekt for alle som er kristne og syns det er fint at de har en tro, men for meg ble det så dobbeltmoralsk at jeg fikk det mye bedre med meg selv da jeg trakk meg ut.
Jeg tror på mye mellom himmel og jord, bare helt andre ting.

Jeg er også litt her. Det har alltid vært mye fordømmelse og dobbelmoral innenfor religionene (i tillegg til mye godt). Mye av dette stemte ikke for meg. Jeg tror på Gud som en kjærlig energi/skaperkraft og at det er opp til den enkelte av oss via tanke og handling på å få det beste ut av livet og omgivelsene rundt. Tror også på et liv etter døden. Opplevelser jeg har hatt gjør at det føles riktig og godt å ha denne overbevisningen.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Si det til bokmålsordboken.

Jeg kan rekke tunge til bokmålsordboken tenk, når jeg vet bedre.

[itherska]

Etter å ha sett hva menigheten har gjort med svigermor er jeg sjele glad jeg ikke er religiøs.
Alle som ikke tror på Jesus kommer til helvete,spiller liten rolle hvordan du har det i dette livet for når du dør blir jo alt bra osv osv... Kan nevne så mye mer,men jeg blir rett og slett deprimert av å tenke på hvordan dette har ødelagt familien

[Candy Darling]

Uten at Wiki er Svaret på Alt, har de en relativt god definisjon på religion, synes jeg.

Sitat:

En religion er et trossystem som gjerne forutsetter eksistensen av en høyere/dypere makt, og kan defineres som et tankesett som forsøker å gi kunnskap om ting vi ikke kan oppleve med våre sanser eller rasjonelle tankegang.

Dermed inkluderer religiøsitet buddhisme, newagisme, snåsaisme og buffet-tro - det siste er blitt utrolig poppis i engere kretser, har det blitt meg fortalt. Altså at man ser på alle etablerte og nye religioner som en eneste stor buffet der man plukker akkurat det man selv har lyst på og tror man har funnet opp hjulet på nytt.

[Ulvhedina]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Nå la vel Gud opp til at mennesket selv skulle være ansvarlig for de valg det tok.

Hva gud har lagt opp til og hvordan folk eventuelt måtte tolke det, er ofte to vidt forskjellige ting.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Hvor skrev jeg "Har aldri hørt det før", dramaqueen?

Ja, jeg hører det jeg også, men kjenner du til veldig mange som mener det?

Jeg kjenner mange, veldig mange, som både finner trøst i og gir trøst gjennom en genuin tro på at gud har en mening med alt.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg kjenner mange, veldig mange, som både finner trøst i og gir trøst gjennom en genuin tro på at gud har en mening med alt.

Stakkar... Det må være vanskelig å skulle trøste seg med en så lunefull Gud?

Jeg tror absolutt ikke Gud ser en mening med alt, og ikke alt i denne verden er av Gud.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Stakkar... Det må være vanskelig å skulle trøste seg med en så lunefull Gud?

Jeg tror absolutt ikke Gud ser en mening med alt, og ikke alt i denne verden er av Gud.

Jeg vet ikke om de mener det selv. Det er vel mer nesten en barnlig tillit til at det handler om noe man selv ikke kjenner det hele bildet av. Det som preger flere av disse menneskene jeg kjenner er at de selv er gjennomført snille, ser det beste i andre mennesker og generelt har et lyst sinn.

Jeg passer ganske dårlig i den kategorien, kan jeg avsløre.

[Niobe]

Jeg tror jeg vet hva du mener. Det jeg gjerne har sett er at disse menneskene lett kan gå på en smell. Fordi det finnes ondskap i verden, og det begås onde handlinger. Å late som noe annet blir fornektelse.

[Imma]

Jeg mener Niobe er inne på noe vesentlig når hun sier "ikke alt er av Gud"

[safran]

Nei, jeg har så absolutt intet ønske om å være religiøs.

[Acsa]

Nei, jeg har aldri vært religiøs, og aldri hatt noe ønske om å være det.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Religionsdefinisjon er et kjempedigert tema. Det er også vanskelig å finne klare definisjoner fordi det er vanskelig å definere hva Gud/guder er for noe. Hvis Gud kan defineres som hva som helst "transcendent" så kan dette gripe over mye som man vanligvis ikke tenker på som guder. Guddommelig/Åndelig er andre begreper som er temmelig flytende, men som jeg mener begge har å gjøre med religion siden det baserer seg på tro på noe overnaturlig/transcendent.

Dersom man definerer Gud som "personlig Gud" og kun plasserer det semittiske gudsbildet inn i definisjonen blir man temmelig eksklusiv igjen og utelukker andre religioners gudsbilder.

Ikke lett.. men temmelig morsomt som fag.

Godt (og interessant) sagt.

Det er vel bare å innse at ordet brukes forskjellig av forskjellige folk, noe som synes i tråden over. Så til info, når jeg bruker ordet religiøs mener jeg alle som tror på en eller flere guder. Gjerne noen som ikke gjør det også, men det er en glidende overgang til der jeg synes "livssyn" er et bedre begrep.

Det å oppleve å ha akkurat de samme meningene som et større kirkesamfunn er i mine øyne ikke noe krav for å være religiøs. Se bare på norges biskoper, hvis det er noen som skal falle midt i en definisjon av "religiøs" så må det vel være dem. Men gå dem nærmere etter sømmene, og jammen er det ikke store forskjeller innenfor selv denne ytterst homogene gruppen av velskolerte troende i hva de mener om grunnleggende spørsmål. Hvis de kommuniserer jevnlig med sin gud får de åpenbart ikke konsekvente svar. Med andre ord, du kan være del av et større trossamfunn og likevel definere guden din etter eget hode like mye som om du har en en-persons-religion.

Når det gjelder religiøs som "skjellsord" så kan vel det være riktig i noen sammenhenger, men ofte virker det på meg som om de som føler det slik gjør det fordi de i praksis blir bedt om å utdype eller forsvare sin tro. Det å sette ord på det oppleves av mange som ubehagelig: svarer man ikke får man heller ikke forsvart seg, men ting ser ofte ikke like holdbare ut svart på hvitt som det gjør inne i ens eget hode, og da er det en menneskelig reaksjon å føle seg angrepet fordi man føler seg tvunget opp i et hjørne.

Men hvis dere opplever "religiøsitet" som et stigma (no pun intended forresten) kan dere jo prøve ateisme. Bortsett fra muligens på FP er man helt åpenbart en minoritet. I Norge går det stort sett greit, men vi er da visstnok også en av de aller minst religiøse nasjonene i verden (vi har også relativt lav kriminalitetsrate, god sosial fordeling osv, så argumentet om at man trenger religion for å være nogenlunde greie mot hverandre er tilsynelatende ikke vanntett). Men selv her er det å være åpen ateist noe som gjør at en blir sett rart på i mange sosiale miljøer. De fleste steder er en litt ullen "jeg tror på mer mellom himmel og jord og min versjon av den kristne Gud " gangbar mynt, mens ateisten ikke er med i det gode selskap.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Når det gjelder religiøs som "skjellsord" så kan vel det være riktig i noen sammenhenger, men ofte virker det på meg som om de som føler det slik gjør det fordi de i praksis blir bedt om å utdype eller forsvare sin tro. Det å sette ord på det oppleves av mange som ubehagelig: svarer man ikke får man heller ikke forsvart seg, men ting ser ofte ikke like holdbare ut svart på hvitt som det gjør inne i ens eget hode, og da er det en menneskelig reaksjon å føle seg angrepet fordi man føler seg tvunget opp i et hjørne.

Jeg har ikke noen bestemt oppfatning av at religiøs er et skjellsord. Likevel føler jeg for å svare litt på dette.
Det kommer an på i hvilke sammenhenger man blir bedt om å forsvare eller uttdype sin tro. For meg er min tro en veldig personlig greie og jeg føler sjelden for å uttype den for noen. Det handler om meg, mine erfaringer, mine opplevelser, min overbevisning. Jeg trenger ikke å rettferdiggjøre min tro overfor noen. Det er sjelden jeg gidder å forsvare den. Hva jeg tror og hvorfor er kun min buisness.
Om noen som anser troende for halvidioter og tolker dette som at jeg ikke tåler å se min tro i svart hvitt så får de tro det. Om de var oppriktig interessert i å vite hva min tro handlet om ville de valgt en annen fremgangsmåte.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er utrolig mange rare forestillinger folk har av religiøse (og kanskje også av ateister.. uten at jeg vet så mye om det).
Jeg får hørt det uttalt mange ganger. "Du er jo ikke "slik"", som om alle religiøse skulle være på en bestemt måte. Ofte gjelder dette oppfatninger/måter å være på som jeg kun kjenner fra enkelte ganske snevre religiøse miljøer.

Jeg har også fått reaksjon fra en ateist en gang fordi min tro skurret med hans fiendebilde. Det var ganske interessant. Han var selverklært ateist, men hadde en brokete religiøs bakgrunn. I hans øyne var jeg IKKE kristen fordi jeg ikke passet inn i hans bilde av hvordan kristne skulle være og det var tydelig forstyrrende for ham. Det var veldig mye mer irriterende visstnok enn om jeg hadde passet inn i fiendebildet hans.

[Candy Darling]

Sitat:

Innenfor alternative kretser er det "åndelighet" og "energi" som er blant de sentrale stikkordene. Det går igjen og igjen i alternativ litteratur. Ser man på måten man beskriver åndeligheten på så skiller den seg lite fra en del tradisjonelle gudsbilder. Det blir bare et annet ord på det transcendente. Det som kan virke som en tendens i noe av denne litteraturen er at man ønsker å gjøre åndeligheten immanent og bruker terminologi hentet fra vitenskaper for å beskrive det åndelige. Ofte kan dette blandes inn i konspirasjonsteorier. "Egentlig" har myndighetene utstyr som kan avsløre at spøkelser og ånder finnes, men de holder dette skjult. osv.

Energi er jo også i seg selv et veldig klart definert vitenskapelig ord som man elsker å redefinere i disse såkalte alternative kretsene.

[Enhjørning]

Når jeg ser hva det gjør med min mor og hvilken styrke det gir henne - ja.
Ikke alle kristne er hjernevaskede stakkarer.

[Enhjørning]

Og forøvrig vil jeg, når jeg tenker meg om, kanskje også kategorisere meg som religiøs.

Nei. Jeg har tro på kraften hver enkelt har i seg, og at den er det som hjelper oss gjennom livet.
Skulle jeg trodd at Gud har en plan med alt h*n gjør, så hadde jeg fått problemer. Store problemer. At jeg har klart meg så bra er m i n fortjeneste.