Fra tynn/slank til overvektig

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

(min utheving) Jeg har også en forestilling om at det er slik, men hvis ingen her har lest forskning på det kan det være at det kun er en forestilling. Det kan være mulig å ha godt forhold til både seg selv og kroppen til tross for stor størrelse (eller veldig liten størrelse) og kanskje det er slik at flere har det selv om media vil ha det til at en skal være misfornøyd og halvdeprimert med det samme en kan fylle en hånd med fett.

Det er forskjell på å kunne fylle en hånd med fett og på å være mer enn femti kilo overvektig. Jeg syns ikke det er en urimelig antagelse at når overvekten er så alvorlig at den er livstruende samt at den er med på å forme livet hver eneste dag gjennom å legge begrensninger på hva man orker, å få klær som passer, å få plass selv osv så vil det være svært vanlig med vonde følelser.

Men det gjelder slettes ikke alle. Jeg kjenner jo folk det ikke gjelder personlig.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er forskjell på å kunne fylle en hånd med fett og på å være mer enn femti kilo overvektig. Jeg syns ikke det er en urimelig antagelse at når overvekten er så alvorlig at den er livstruende samt at den er med på å forme livet hver eneste dag gjennom å legge begrensninger på hva man orker, å få klær som passer, å få plass selv osv så vil det være svært vanlig med vonde følelser.

Men det gjelder slettes ikke alle. Jeg kjenner jo folk det ikke gjelder personlig.

Enig. Jeg klarer bare ikke å tro at noen (det gjelder nok i så fall ytterst få) med svært alvorlig fedme ikke blir påvirket negativt av det og helst ville hatt bort en god del av overvekten. Ikke for å bli "tynn og lekker" men fordi en så stor overvekt hemmer livet på ganske mange måter.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Enig. Jeg klarer bare ikke å tro at noen (det gjelder nok i så fall ytterst få) med svært alvorlig fedme ikke blir påvirket negativt av det og helst ville hatt bort en god del av overvekten. Ikke for å bli "tynn og lekker" men fordi en så stor overvekt hemmer livet på ganske mange måter.

Jepp. Det er der den vesentlige forskjellen ligger - når det går fra å være en rent estetisk sak som man kan ha smakspreferanser for eller mot, og selvfølelse deretter - til å bli et helseproblem som hemmer en alvorlig. Ikke som i at man blir tungpustet av å spille fotball med ungene, men som i at man ikke er i stand til å gjøre noe med ungene i det hele tatt.

Nå er det mange som av andre grunner er begrenset i hva de kan delta med barna i - men forskjellen her er at det er skambelagt og ansett som ens egen skyld om man da altså er overvektig, også i den skalaen. Min kjepphest er at helseskadelig og alvorlig overvekt er en sykdom og burde behandles som en sykdom. Man skjems ikke for å få halsbetennelse. Man bare får hjelp for det og blir frisk. Det burde gjelde overvekt også - det burde vært en helt naturlig ting å få behandling for.

[gnuri]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Nå er det mange som av andre grunner er begrenset i hva de kan delta med barna i - men forskjellen her er at det er skambelagt og ansett som ens egen skyld om man da altså er overvektig, også i den skalaen. Min kjepphest er at helseskadelig og alvorlig overvekt er en sykdom og burde behandles som en sykdom. Man skjems ikke for å få halsbetennelse. Man bare får hjelp for det og blir frisk. Det burde gjelde overvekt også - det burde vært en helt naturlig ting å få behandling for.

[Filifjonka]

Men når blir det sykelig og helseskadelig? Når skal man få hjelp? Når går det over fra å være et lite problem til et stort? Er det først når man er så stor at man ikke greier å leke med barna? Det var vel egentlig (noe av) det denne tråden handlet om.