Dyrehager - hva syns du?

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

Det som slår meg er at mange sier de aldri går i sirkus eller dyreparker, men de har gjerne en kanin eller et marsvin sittende i et bittelite bur. Ungene må jo få et kjæledyr og kanin og marsvin er jo så lettvinte. De trenger jo bare mat en gang i blant.

Dobbeltmoralen lenge leve!

hvor mange helt konkrete mennesker kjenner du som syns dyrehager er problematisk men samtidig syns det er fint med dyr i bur hjemme?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.

du har tydeligvis ikke mye fugle-erfaring. Tror ikke en undulat skjønner at den sitter i et lite bur. Vår fugl er så dum at hun ikke engang tør være i nærheten av foreldrene, fordi vi måtte håndmate henne og hun absolutt ikke identifiserer seg med de andre fuglene. fugler har SMÅ hjerner, og lite hukommelse! (i alle fall sånne små fugler)

Seriøst? Nå ble jeg skikkelig provosert. Mener du altså da at det er greit at noen har fugler i trange bur hele livet, at fuglene selv synes det er et helt finfint liv siden de er "dumme som brød"? Jøss altså. At du kan sitte og knegge over at dama jeg snakket om hadde undulaten sin i verdens minste bur hele livet, jeg er målløs.

[Lhi-My]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

hvor mange helt konkrete mennesker kjenner du som syns dyrehager er problematisk men samtidig syns det er fint med dyr i bur hjemme?

Jeg kjenner faktisk flere og tror dessverre ikke den slags holdninger er så fryktelig uvanlige. Anledningen som fikk meg til å skrive det jeg gjorde, var nok at jeg bare en knapp time tidligere fikk en kommentar på at vi ikke burde ta med ungene til dyrehagen her vi er på påskeferie (en flott dyrehage av den gode typen). Vedkommende mente at ungene burde skånes for å se dyr innestengt i bur. Hun glemte vel da i farten at hun selv har en kanin stående i et lite bur i en avkrok av hagen. Mulig hun også glemte at denne dyrehagen ikke har hatt dyr i bur de siste 30 årene. Det er store innhegninger og kun dyr som har tilknytning til lokal fauna - altså ingen isbjørner og tigre.

Jeg har også en tidligere kollega som hadde som hobby å rive ned sirkusplakater når det var sirkus i bygda og som benyttet enhver anledning til å rakke ned på alle som var dumme nok til å støtte alt hun mente var dyremishandling -herunder både pelsindustri, sirkus, dyrehager og burhøns. Hun drev oppdrett av marsvin og leverte "overskuddet" til en lokal dyrebutikk. Både hennes dyr og sannsynligvis også de som ble solgt videre via dyrebutikk, tilbrakte sine liv i knøttsmå bur. Hun hadde sine i et gammelt mørkt fjøs og de dyrene så iallefall aldri dagslys. Hun forsvarte seg med at marsvinene var så små, samt at de var vant til det.

Jeg har også ferdes mye i kaninoppdrettermiljø (fordi jeg selv har drevet kaninoppdrett til utstillingsbruk før). Der har jeg også møtt opptil flere som er svært kritiske til alt fra høner i bur til dyrehager. Samtidig har de selv kaniner i bittesmå trange bur og mener det er ok eller reflekterer ikke over det.

Mitt inntrykk er at en del mennesker tenker at det er verre for en tiger å stå i et trangt bur enn det er for et marsvin. Stressreaksjonene hos tigeren blir så mye mer lettoppfattelig for oss, men svært ofte har burholdte kjæledyr akkurat de samme reaksjonene. Vi har vel også blitt så vandt til å se kaniner og marsvin i trange bur at vi nesten har glemt hvor naturstridig det egentlig er. Nettopp derfor opplever iallefall jeg at en del mennesker gjerne er veldig negative til dyrehager, sirkus, burhøns osv, men ikke reflekterer over at de faktisk har en stående en kanin i et bittelite bur nederst i hagen selv.

For min egen del fikk jeg faktisk en stor tankevekker når jeg var i en dyrepark i Danmark og så en koloni kaniner i fri utfoldelse på et relativt stort område. Den opplevelsen fikk meg til å avslutte oppdrettet mitt og legge om kaninholdet totalt. Jeg har fortsatt en hel del kaniner, men nå lever de ikke i bur, men i innhegninger i små flokker (kastrerte/steriliserte, jeg avler ikke lenger) utendørs om sommeren og innendørs i store binger om vinteren. Det måtte altså en dyrepark til før jeg skjønte at dyr i bur slett ikke var lykken verken for meg eller dyrene.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

hvor mange helt konkrete mennesker kjenner du som syns dyrehager er problematisk men samtidig syns det er fint med dyr i bur hjemme?

Jeg har inntrykk av at det er svært så vanlig?

[Irma]

Jeg har ikke erfaring med så mange dyrehager, siden jeg er allergisk mot alt med pels. Men et besøk i en dyrehage i Beijing gjorde varig inntrykk. Det var rett og slett så grusomt at jeg blir uvel av å tenke på det. Elefanter som gikk rundt i en betongbinge nedgravd under bakkeplan uten noe annet enn søppel og dritt som folk kastet ned til dem å omgi seg med. Ikke en busk, ikke et tre.

Jeg er vel der som de fleste i denne tråden, at jeg synes det er ok med dyrehage så lenge dyra får ferdes i et ok miljø, og med litt plass rundt seg.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

Jeg kjenner faktisk flere og tror dessverre ikke den slags holdninger er så fryktelig uvanlige. Anledningen som fikk meg til å skrive det jeg gjorde, var nok at jeg bare en knapp time tidligere fikk en kommentar på at vi ikke burde ta med ungene til dyrehagen her vi er på påskeferie (en flott dyrehage av den gode typen). Vedkommende mente at ungene burde skånes for å se dyr innestengt i bur. Hun glemte vel da i farten at hun selv har en kanin stående i et lite bur i en avkrok av hagen. Mulig hun også glemte at denne dyrehagen ikke har hatt dyr i bur de siste 30 årene. Det er store innhegninger og kun dyr som har tilknytning til lokal fauna - altså ingen isbjørner og tigre.

Jeg har også en tidligere kollega som hadde som hobby å rive ned sirkusplakater når det var sirkus i bygda og som benyttet enhver anledning til å rakke ned på alle som var dumme nok til å støtte alt hun mente var dyremishandling -herunder både pelsindustri, sirkus, dyrehager og burhøns. Hun drev oppdrett av marsvin og leverte "overskuddet" til en lokal dyrebutikk. Både hennes dyr og sannsynligvis også de som ble solgt videre via dyrebutikk, tilbrakte sine liv i knøttsmå bur. Hun hadde sine i et gammelt mørkt fjøs og de dyrene så iallefall aldri dagslys. Hun forsvarte seg med at marsvinene var så små, samt at de var vant til det.

Jeg har også ferdes mye i kaninoppdrettermiljø (fordi jeg selv har drevet kaninoppdrett til utstillingsbruk før). Der har jeg også møtt opptil flere som er svært kritiske til alt fra høner i bur til dyrehager. Samtidig har de selv kaniner i bittesmå trange bur og mener det er ok eller reflekterer ikke over det.

Mitt inntrykk er at en del mennesker tenker at det er verre for en tiger å stå i et trangt bur enn det er for et marsvin. Stressreaksjonene hos tigeren blir så mye mer lettoppfattelig for oss, men svært ofte har burholdte kjæledyr akkurat de samme reaksjonene. Vi har vel også blitt så vandt til å se kaniner og marsvin i trange bur at vi nesten har glemt hvor naturstridig det egentlig er. Nettopp derfor opplever iallefall jeg at en del mennesker gjerne er veldig negative til dyrehager, sirkus, burhøns osv, men ikke reflekterer over at de faktisk har en stående en kanin i et bittelite bur nederst i hagen selv.

For min egen del fikk jeg faktisk en stor tankevekker når jeg var i en dyrepark i Danmark og så en koloni kaniner i fri utfoldelse på et relativt stort område. Den opplevelsen fikk meg til å avslutte oppdrettet mitt og legge om kaninholdet totalt. Jeg har fortsatt en hel del kaniner, men nå lever de ikke i bur, men i innhegninger i små flokker (kastrerte/steriliserte, jeg avler ikke lenger) utendørs om sommeren og innendørs i store binger om vinteren. Det måtte altså en dyrepark til før jeg skjønte at dyr i bur slett ikke var lykken verken for meg eller dyrene.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg har inntrykk av at det er svært så vanlig?

jøss. Det har jeg aldri opplevd selv. Jeg tror nok for godt om folk.
Jeg ville ikke hatt dyr i bur selv, og trodde i min naivitet at folk klarte å legge sammen to og to og se likheten. Realitetsjustering mottatt.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.

du har tydeligvis ikke mye fugle-erfaring. Tror ikke en undulat skjønner at den sitter i et lite bur. Vår fugl er så dum at hun ikke engang tør være i nærheten av foreldrene, fordi vi måtte håndmate henne og hun absolutt ikke identifiserer seg med de andre fuglene. fugler har SMÅ hjerner, og lite hukommelse! (i alle fall sånne små fugler)

Altså, instinkter har ikke noe med intelligens å gjøre. Det er vel heller tvert om fra det du skriver; mindre intelligens gjør instinktene viktigere for artene. Selvsagt skjønner fuglen at den er i et bur, og den skjønner nok også at den egentlig ikke skulle vært der. At den ikke identifiserer seg med andre fugler er langt fra noe positivt i mine øyne, heller veldig trist.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Altså, instinkter har ikke noe med intelligens å gjøre. Det er vel heller tvert om fra det du skriver; mindre intelligens gjør instinktene viktigere for artene. Selvsagt skjønner fuglen at den er i et bur, og den skjønner nok også at den egentlig ikke skulle vært der. At den ikke identifiserer seg med andre fugler er langt fra noe positivt i mine øyne, heller veldig trist.

Altså, er vi der nå at det å ha kjeledyr er det samme som å støtte dyrehager der dyrene står i knøttsmå bur og har det dårlig? Vi har hatt dvergpapegøye og selv om den egentlig hører hjemme i store flokker i afrika så mener jeg at den hadde den det godt hos oss. Han fløy ofte fritt, var kosen og spiste frukt hver dag. Er det ikke "greit" å ha kjeledyr? Ikke engang om man behandler de skikkelig?

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Altså, er vi der nå at det å ha kjeledyr er det samme som å støtte dyrehager der dyrene står i knøttsmå bur og har det dårlig? Vi har hatt dvergpapegøye og selv om den egentlig hører hjemme i store flokker i afrika så mener jeg at den hadde den det godt hos oss. Han fløy ofte fritt, var kosen og spiste frukt hver dag. Er det ikke "greit" å ha kjeledyr? Ikke engang om man behandler de skikkelig?

Nei, det syns jeg ikke er det samme i det hele tatt, men jeg syns det er rart dersom man syns dyrehager er ille, men ikke reflekterer det minste over at kjæledyr som ikke kan få være ute, og som må bo i et bittelite bur hele livet er problematisk. Jeg mener det er stor forskjell på ulike dyr, og tror det fins mange kjæledyt som har det supert, men ønsker ikke selv å velge et som må bo i et bittelite bur, ikke kan være ute og ikke kan ha et minimum av "normal" adferd.

[Maggie74]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Altså, instinkter har ikke noe med intelligens å gjøre. Det er vel heller tvert om fra det du skriver; mindre intelligens gjør instinktene viktigere for artene. Selvsagt skjønner fuglen at den er i et bur, og den skjønner nok også at den egentlig ikke skulle vært der. At den ikke identifiserer seg med andre fugler er langt fra noe positivt i mine øyne, heller veldig trist.

Merker at det er MANGE som har lite erfaring med fugler. Kan ikke si at jeg er utlært, men jeg har sett hvordan fugler som mistrives ser ut. Og ikke minst høres ut.

Vår fugl vet ikke annet enn den tilværelsen hun er i. Hun blir ikke mer deprimert når vi lukker burdøra, slik at hun ikke skal stikke av hvis vi åpner døra, og hun blir ikke mer glad når vi åpner den når vinduet er lukket igjen. Hun har full frihet til å fly hvor hun vil i huset, men hun sitter på buret sitt, flyr kanskje en runde i stua, og styrter tilbake til buret sitt.

Ut fra observasjoner jeg har gjort etter noen år med fugler, så kan jeg faktisk konkludere med at fuglene IKKE skjønner at de ikke burde være i buret.

Det ville vært noe helt annet hvis man tok en fugl som levde ute i det fri og satte i bur, men jeg tro mer og mer at den virkeligheten de lever i (enten i naturen eller i et bur) er det som er deres virkelighet. De _vet_ ikke annet, hverken instinktivt eller på noe annen måte.

Fuglen vår blir faktisk redd og starter å skrike hvis vi tar henne ut av stua!

[Dixie Diner]

Man kan jo la en menneskebaby vokse opp i et bur også, barnet vil sannsynligvis føle at det hører hjemme der og bli redd når det slippes fri.

[Nora H]

Ingen dyr hører hjemme i et lite bur, enten det er i en dyrepark eller hjemme i stua.

[Maggie74]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Ingen dyr hører hjemme i et lite bur, enten det er i en dyrepark eller hjemme i stua.

Hva med på middagsbordet?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.

Hva med på middagsbordet?

Ikke der heller.

[Maggie74]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Ikke der heller.

Ah.. I C.. Men er det ikke barbarisk å spise opp maten til dyrene, da? Hva skal dyrene leve av når menneskene spiser opp all maten deres?

Neida... skjønner at vi har veldig forskjellig syn på ting. Koser meg med mine kjæledyr, og mine dyreparker, og for ikke å snakke om kyllingene og biffene jeg spiser, så får andre gjøre som de vil.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.

Merker at det er MANGE som har lite erfaring med fugler. Kan ikke si at jeg er utlært, men jeg har sett hvordan fugler som mistrives ser ut. Og ikke minst høres ut.

Vår fugl vet ikke annet enn den tilværelsen hun er i. Hun blir ikke mer deprimert når vi lukker burdøra, slik at hun ikke skal stikke av hvis vi åpner døra, og hun blir ikke mer glad når vi åpner den når vinduet er lukket igjen. Hun har full frihet til å fly hvor hun vil i huset, men hun sitter på buret sitt, flyr kanskje en runde i stua, og styrter tilbake til buret sitt.

Ut fra observasjoner jeg har gjort etter noen år med fugler, så kan jeg faktisk konkludere med at fuglene IKKE skjønner at de ikke burde være i buret.

Det ville vært noe helt annet hvis man tok en fugl som levde ute i det fri og satte i bur, men jeg tro mer og mer at den virkeligheten de lever i (enten i naturen eller i et bur) er det som er deres virkelighet. De _vet_ ikke annet, hverken instinktivt eller på noe annen måte.

Fuglen vår blir faktisk redd og starter å skrike hvis vi tar henne ut av stua!

Det er ikke alltid det du ser er sannheten
Det du ser er tillært adferd.
Instingter blir ikke borte av at et dyr er født i fangenskap. De kan til en viss grad avles svakere og over mange, mange genrasjoner avles bort ( det finnes noen helt få hunderaser feks som ikke jager) men instingter er alvorlige saker altså. De undertrykkes av temming og godt lederskap (feks en hest som ikke rømmer, selv om den blir skremt) men instingtene er der. I aller høyeste grad, de naturlige behovene også. Det må vi ALDRI glemme uansett om det er dyr i dyrehager, kjæledyr eller produksjonsdyr.

Og når et dyr viser så tydelige tegn på misstrivsel at vi mennesker oppfatter signalene, da har dyret lidd lenge.......

[Maggie74]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Og når et dyr viser så tydelige tegn på misstrivsel at vi mennesker oppfatter signalene, da har dyret lidd lenge.......

Jeg mener at man ikke kjenner sitt eget dyr hvis det har lidd lenge når vi ser det. Men vi har tydeligvis forskjellig syn på det der.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.

Jeg mener at man ikke kjenner sitt eget dyr hvis det har lidd lenge når vi ser det. Men vi har tydeligvis forskjellig syn på det der.

Jeg mener at viss du tror det er sånn så vet du ikke så mye om dyrs adferd

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.

Merker at det er MANGE som har lite erfaring med fugler. Kan ikke si at jeg er utlært, men jeg har sett hvordan fugler som mistrives ser ut. Og ikke minst høres ut.

Vår fugl vet ikke annet enn den tilværelsen hun er i. Hun blir ikke mer deprimert når vi lukker burdøra, slik at hun ikke skal stikke av hvis vi åpner døra, og hun blir ikke mer glad når vi åpner den når vinduet er lukket igjen. Hun har full frihet til å fly hvor hun vil i huset, men hun sitter på buret sitt, flyr kanskje en runde i stua, og styrter tilbake til buret sitt.

Ut fra observasjoner jeg har gjort etter noen år med fugler, så kan jeg faktisk konkludere med at fuglene IKKE skjønner at de ikke burde være i buret.

Det ville vært noe helt annet hvis man tok en fugl som levde ute i det fri og satte i bur, men jeg tro mer og mer at den virkeligheten de lever i (enten i naturen eller i et bur) er det som er deres virkelighet. De _vet_ ikke annet, hverken instinktivt eller på noe annen måte.

Fuglen vår blir faktisk redd og starter å skrike hvis vi tar henne ut av stua!

og du syns ikke det kanskje er et tegn på at hun har utviklet atypisk adferd av å sitte i bur. :shock:

Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.

Hva med på middagsbordet?

For meg blir alotså nyttedyr og underholdningsdyr to forskjellige ting.

Jeg ser ikke så svart hvitt på det, og syns ikke det er en uting med kjæledyr, altså, men jeg syns man bør tenke igjennom dyrets muligheter før man anskaffer seg det.

[Maggie74]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

og du syns ikke det kanskje er et tegn på at hun har utviklet atypisk adferd av å sitte i bur. :shock:

Vår fugl sitter OPPÅ buret og har frihet til å fly akkurat hvor hun vil. Hun velger faktisk selv å gå inn i buret når hun vil, ikke når vi sier at hun skal dit. Og sånn har det vært siden hun var mer eller mindre nyfødt.