8. mars

[Vanilja]

Jeg veit ikke, jeg. Jobber i et kvinnedominert yrke, og har en kvinnelig leder. Er sykepleier.
Jo, jeg føler litt lønnsforskjell i forhold til legen.

[My]

Ble kraftig diskriminert på et fysikkfag på NTNU av en professor (ikke norsk) som var av den oppfatning at jenter ikke har hode til å lære fysikk. Jeg var den eneste jenta på kurset (var ikke så mange studenter i det hele tatt, under 10). Fikk noen sånne "ja, du kommer neppe til å skjønne noe av dette her, men til dere andre ...", og hvis jeg stilte spørsmål begynte han på ekstremt teskjenivå for å forklare. De andre ansatte på instituttet var klar over problemet også, men det er utrolig vanskelig å få gjort noe med slike ting på et universitet. Dessuten er det vel ingen som gidder å prøve.

Da jeg hadde sommerjobb på den lokale matvarebutikken hjemme ble jeg utsatt for noe som var (i beste fall) på grensen til seksuell trakassering fra en av de mannlige ansatte. Det var tøysing og fleip som sikkert var langt over mange andre sin grense, selv om jeg forsåvidt taklet det. Men jeg synes det var ubehagelig til tider husker jeg. Jeg var bare 19 og han var i alle fall 20 år eldre enn meg.

Ellers kan jeg ikke komme på noe spesielt. I allefall ikke i Norge.

[Siw]

Nei

[LilleRosin]

Jeg svarte nei. I arbeidslivet har jeg aldri møtt noen form for diskriminering eller trakassering, bortsett fra et par ansatte som ubetenksomt sier sånt som "ja den filmen liker vel du, det er jo en skikkelig jentefilm".

Under studier, eller ekstrajobber og slikt, har jeg alltid følt jeg har blitt møtt med respekt. Noen kommentarer kan komme fra noen, men jeg føler det alltid har vært greit å sette dem på plass om det trengs. Ingen har gjort det av vondt hjerte, eller for bevisst å undertrykke meg.

Men som førsteklassen på gymnaset hadde jeg en idrettslærer som jeg i ettertid har skjønt bedrev seksuell trakassering. Type beføling når han skulle vise øvelser, etc. Jeg skjønte ikke riktig hva som skjedde da, bortsett frqa at det ikke var greit. Jeg var ikke verbal/tøff nok til å gi ham eller rektor tilbakemelding, og det angrer jeg på.

[Toffskij]

Jeg har opplevd ignorering og sabotasje på jobb pga. kjønn.

[annemede]

Jeg kom på nå at da jeg startet på matematikk grunnfag for maaange år siden, så var det en foreleser som skikkelig gjorde narr av oss to jenter somvar tilstede på foredraget, vi fikk han heldigvis ikke som foreleser i noen av fagene vi tok.
Ellers må jeg si at jeg har møtt hersketeknikker på jobb fra kvinnelige sjefer, aldri fra mannlige. Og utenom han ene foreleseren så har jeg bare møtt positivitet og velvilje fra alle jeg har møtt i studiesammenheng, og jeg studerer/studerte innen realfag som er og var mannsdominert. Da jeg begynte på mastergraden, steg antallet kvinnelige studenter som hadde vært innom den grena med 100%.

[Hønni]

Jeg har opplevd at jeg ikke er blitt tatt alvorlig i jobbsammenheng. Jeg har blitt fratatt arbeidsoppgaver etter endt fødselspermisjon. Jeg har blitt kalt lille venn og jenta mi.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

De andre ansatte på instituttet var klar over problemet også, men det er utrolig vanskelig å få gjort noe med slike ting på et universitet. Dessuten er det vel ingen som gidder å prøve. .

Jeg synes det er utrolig betenkelig at slike former for diskriminering foregår i stor utstrekning innenfor akademiske miljøer. Det er jo steder som tradisjonelt er forbundet med intellektuell og politisk bevissthet, handlekraft og ressurser. Da nytter det ikke å "legge skylden" på ignoranse eller uopplysthet når man diskuterer likestilling og kvinnesak.

(Har forøvrig vært utsatt for en foreleser av verste kaliber i så måte.)

[LilleLeo]

Nei, det har jeg faktisk ikke.

[Gaia]

Jeg har gått glipp av en stilling fordi jeg var gift, barnløs kvinne i fruktbar alder. Jeg vurderte å gå til likestillingsombudet med saken, men valgte av diverse grunner å ikke gjøre det. Jeg kjenner også til kvinner som diskriminerer andre kvinner på samme alder som meg i jobbsammenheng ”fordi det er håpløst å ansette jenter i den alderen, hvis de ikke har barn så får de det snart, og da er de jo hjemme med syke barn hele tiden”. Likestillingskampen er langt fra ferdig.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg synes det er utrolig betenkelig at slike former for diskriminering foregår i stor utstrekning innenfor akademiske miljøer. Det er jo steder som tradisjonelt er forbundet med intellektuell og politisk bevissthet, handlekraft og ressurser. Da nytter det ikke å "legge skylden" på ignoranse eller uopplysthet når man diskuterer likestilling og kvinnesak.

(Har forøvrig vært utsatt for en foreleser av verste kaliber i så måte.)

Ja, nå trodde jeg egentlig ikke at det foregikk i stor utstrekning, for jeg har aldri vært utsatt for det hverken før eller siden. Dette var en professor fra et ikke-europeisk land med en annen kultur og et annet kvinnesyn enn vi har, jeg hengte fenomenet på den knaggen (unnskylder det ikke altså, men konkluderte med at det var grunnen). Det går dessuten rykter om at han med vilje gir så dårlige forelesninger at alle studentene (mannlige og kvinnelige) slutter før halve semesteret har gått, og dermed slipper han å undervise, og kan bruke all tid på å forske (men det er som sagt bare rykter).

Problemet i slike saker ligger ofte i den nye budsjettmodellen til universitet og høyskoler. Hvor mye midler et institutt mottar avhenger av hvor mye de ansatte publiserer. Hvis det er en ansatt som er en rasende god forsker, som får publisert masse i anerkjente, internasjonale tidsskrift, er det så lukrativt for instituttet å ha denne personen at det vil være svært ulønnsomt å sparke vedkommende, selv om vedkommende er en elendig foreleser som til og med diskriminerer studentene. I tillegg gir det økt internasjonal anerkjennelse av instituttet, noe som også kommer andre forskere tilgode når det gjelder samarbeidsprosjekter med andre forskningsmiljø etc.

Antall uteksaminerte studenter teller også riktignok, men tapte midler pga frafall av studenter vil bli svært lite i forhold, i allefall på kort sikt, spesielt når det er snakk om kurs med så få studenter som det var her.

(Nå vet jeg ikke om han er en god forsker heller da, men er han det er sjansen for at det blir gjort noe med svært liten, og avhenger av studenter med guts som gidder å ta opp denne kampen. Noe jeg ikke gadd siden jeg ikke skulle fortsette med faget likevel, og hadde nok annet å bekymre meg over.)

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Hvis det er en ansatt som er en rasende god forsker, som får publisert masse i anerkjente, internasjonale tidsskrift, er det så lukrativt for instituttet å ha denne personen at det vil være svært ulønnsomt å sparke vedkommende, selv om vedkommende er en elendig foreleser som til og med diskriminerer studentene.

Ja, i tillegg til at stillingsvernet for faste universitetsansatte er så sterkt at det ikke lar seg gjøre å sparke selv folk som er totalt udugelige både som forskere og som forelesere, da. De må vel omtrent mishandle eller voldta en student i full offentlighet for at det skal skje, tror jeg.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Problemet i slike saker ligger ofte i den nye budsjettmodellen til universitet og høyskoler.

Ja, muligens. Men jeg vil nå våge å påstå at det ligger ganske mye i den enkeltes holdninger også. Her er det jo flere som forteller om slik diskriminering i akademiske kretser - og jeg vet med stor grad av sikkerhet at det foregår. Selv om du bare opplevde det den ene gangen.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Ja, i tillegg til at stillingsvernet for faste universitetsansatte er så sterkt at det ikke lar seg gjøre å sparke selv folk som er totalt udugelige både som forskere og som forelesere, da. De må vel omtrent mishandle eller voldta en student i full offentlighet for at det skal skje, tror jeg.

Ja, det er vel derfor de kan ta seg så store friheter, da.

[Esme]

Jeg har mistet jobb fordi jeg ble gravid. Jeg har forsøkt blitt ignorert og latterligjort. Jeg blir utsatt for hersketeknikker hver dag.

Seksuell trakassering har jeg heldigvis aldri vært utsatt for.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Og så kommer klaskingen, klåingen, klypingen, siklingen, stønningen, gniingen, gnukkingen og de slibrige kommentarene.

Åh, har du også jobbet på pleiehjem?


Unnsjyll, klarte ikke la være.

[Veronal]

Jeg fikk ikke lov til å være med i garasjen for å mekke med min bror og min far ved en anledning fordi jeg var jente. Det var en av de få gangene jeg har blitt diskriminert og broren min kom på bedre tanker etter litt overtaling.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Åh, har du også jobbet på pleiehjem?


Unnsjyll, klarte ikke la være.

Nei. Jeg jobbet i hotell- og restaurantbransjen.

[Sitron]

Nei, jeg har bare blitt fedmetrakassert.

[Callisto]

Jeg har opplevd diskriminering i forhold til:

- lønn
- ikke fått jobb for man antar at jeg snart blir gravid.
- seksuell trakkasering av overordnet, type klåing
- blitt kalt "lille venn" etc.

De som gjorde de to siste punktene er i dag begge pensjonister. Og heldigvis er mange av de gamle gubbene som var sjefer rundt omkring for 10 år siden nå ikke lenger i arb.livet.