Er en firebarnsfamile med inntekt på 685000 fattig?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Så da spør jeg, hvem skal ta de lavt lønnede yrkene?

Ingen, selvsagt. Da må lønnen opp for å sikre rekrutteringen. Jeg tror da heller ikke folk velger å bli hjelpepleier fordi de tenker at "noen må tross alt gjøre det."

Skremmern: Jeg skjønner ikke helt hvor du vil, og klarer ikke å forklare meg bedre enn jeg allerede har gjort. Jeg skjønner at du vil få fram at jeg moraliserer, og det er greit for meg at du synes det.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ingen, selvsagt. Da må lønnen opp for å sikre rekrutteringen. Jeg tror da heller ikke folk velger å bli hjelpepleier fordi de tenker at "noen må tross alt gjøre det."

Men hvorfor tror du folk velger lavtlønnsyrker da?
Fordi de er dumme?

Noen må altså ha disse jobbene, for noen må være hjelpepleiere, assistenter, avløsere, renholdspersonale osv.
Men hvem?

[Guava]

Lønninger kan ikke stige på alle felt. Det jeg synes er veldig synd er at svært mange har alt for høye lønninger her til lands. Det er også et problem for norsk konkurransedyktighet. Når svært mange har høye lønninger endres samfunnet. I et samfunn med en relativt liten lønnselite vil ikke folk flest merke slikt. I Norge er lønnseliten stor og i enkelte geografiske områder veldig stor. Det blir lett å falle utenfor. Det er helt nødvendig at folk velger yrker som ikke har lønn på over 500k. Slike yrker kan ikke bare lønnes høyere uten store konsekvenser. Mennesker med vanlige jobber bør også kunne føde barn.

[allium]

rine mener vel at hvis ingen velger disse yrkene, må lønnen opp for å få folk til å velge dem.

Men hvis utgangspunktet fortsatt er fattigdomsdefinisjonen bringer ikke det oss noe lengre, siden den definerer fattigdom som under en viss prosent av snittet. Øker snittet, øker fattigdomsgrensen også.

[Polyanna]

Jeg vil da tro at de fleste velger yrke ut fra en blanding av interesse, lyst, hva det krever av utdanning og økonomi. Ulikt vektet. Jeg tror veldig få velger ut av plikt og tanke på at "Norge trenger jo at noen....

Så lenge et stort antall unge kvinner har LYST til å være hjelpepleiere og ser ut til å mene at arbeidsinnhold + kort utdanning oppveier dårlig lønn så er det jo mange nok som velger yrket.

Jeg mener ikke at NOEN er "dumme" som velger lavtlønnsyrker, 7 barn, å bo i bynære strøk med middels/lav lønn eller hva det er som har bidratt til dårlig økonomi, og i den grad valg+uflaks gjør at en familie faktisk er fattig så er jeg glad for at det finnes hjelp å få. Jeg er glad vi har gratis skole, sterkt subsidierte og til dels gratis helsetjenester, sosialhjelp, uføretrygd, overgangsstønader, bostøtte, etc. Og er veldig glad for gratis/rimelige tilbud som sommerskolen i Oslo og i hovedsak dugnadsdrevne fritidsaktiviteter.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men hvorfor tror du folk velger lavtlønnsyrker da?
Fordi de er dumme?

Lite bevisste velger jeg å kalle det.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men hvorfor tror du folk velger lavtlønnsyrker da?
Fordi de er dumme?

Noen må altså ha disse jobbene, for noen må være hjelpepleiere, assistenter, avløsere, renholdspersonale osv.
Men hvem?

Et et globalt perspektiv vil det jo alltid være flust av arbeidskraft til å fylle disse jobbene ikke sant? I store deler av "vår" verden fylles jo disse jobbene med en nærmest underklasse av mennesker som jobber fryktelig lange dager for lite lønn. Tror det eller ei men for mange mennekser er det å ha en "drittjobb" i Europa sosial mobiliet oppover stigen, ikke nedover.

Men hvorfor tror du noen velger lavtlønte jobber i Norge? Tror du de er dumme? Jeg tror den gruppen jeg snakker om (internasjonal ufaglært arbeidskraft) velger det fordi det gir dem en jobb, jeg tror f.eks mange kvinner velger lavtlønte jobber av grunner jeg ikke ønsker spesifisere for det vil definivit bidra til en avsporing i tråden.

[Neket]

Jeg har en bror som er hjelpepleier. Han jobber for tiden med vanskeligstilt ungdom, og brenner virkelig for jobben sin. Han valgte nok med hjertet fremfor fornuften, men det er vanskelig å se for seg at han hadde vært spesiellt lykkelig som økonom, selvom han nok hadde tjent en god del mer.

[nokon]

Folk i lågtlønnsyrker er ikkje dumme, men nå er det ikkje det som er caset her, Floksa. Caset i HI er eit eksempel kor det å velje å vere utanfor arbeidslivet får ein til å passe inn i fattigdomsdefinisjonen. Er det riktig å bli definert som fattig, når ein prioriterer at ein av foreldra er frivillig heimeverande og den andre har ei inntekt på nesten 700K?

[nokon]

Det er veldig mange som vel hjelpepleiar og andre lågtlønnsyrker som har utgangspunkt i Helse- og sosialfag eller Salg, service og sikkerheit på VG1, fordi dei er skuleleie og ikkje orker tanken på studiespesialisering. For ein del er dette eit kortsiktig val. Ein del har ressurser til å likevel komme seg over i arbeid som er betre betalt. Andre har ikkje det. Og det er nok ikkje bare-bare å begynne å ta VG3 Påbygg når ein er tretti og har tre barn og rekkehus, altså.

[rine]

Hvis dum = ikke skoleflink (noe jeg mener ikke stemmer) kan det jo hevdes at mange ender i lavtlønnsyrker fordi det ikke krever utdannelse, eller fordi de-hvis de krever høyerer utdannelse-krever et karaktersnitt som "alle" kan klare å komme inn på. Og som Floksa sier, vi trenger disse yrkene, så jeg er sjeleglad for at folk velger dem (gladere blir jeg vel når jeg ligger lallende på et sykehjem om en førti års tid...) så jeg skulle ønske lønnen var høyere. Alle yrker bør tilby en lønn det gå an å leve av- ikke fett- men helt greit. Er også enig med Guava at en stor del av problemet er at vi (som i mange av oss) tjener så forbaska godt her i landet.

[Tallulah]

Jeg har valgt et lavtlønnsyrke, eller faktisk en lavtlønnssektor, nesten. Fordi det er dette jeg brenner for, jeg elsker jobben min og feltet mitt. Jeg har også valgt å bo trangt, dyrt og sentralt fordi jeg hadde dødd litt innvendig om jeg skulle bodd mindre sentralt.

Derfor har jeg også valgt å få ett barn. Vi kan ikke opprettholde livsstilen vår med to barn til. Kanskje ett, med noen innstramminger, men ikke to. Skulle jeg blitt skilt hadde jeg fremdeles greid å opprettholde livsstilen med noen justeringer, men skulle jeg hadde ett barn til hadde det ikke gått.

Selvsagt er dette bevisste valg. Jeg syns man absolutt skal tenke gjennom slike ting før man setter barn til verden, siden man er dem som er ansvarlig for dem. Det er en utrolig viktig oppgave å ha ansvar for barn, og da bør man legge et grunnlag for at man kan greie det på en ok måte.

Det er selvsagt ikke det samme som å si at lavtlønnede ikke skal få barn. Jeg vet også at samfunnet trenger at det fødes barn, og syns det er fint at det tilrettelegges for at det er mulig, selv når det ikke er optimal timing. Selvsagt skal ikke barn som allerede er her straffes fordi fordeldrene fikk for mange av dem.

Jeg syns Polyanna skrev det fint over her, det er et skille mellom å komme med lure oppfordringer, og å fordømme dem som allikevel gjør det.

(og til reiseeksemplet: Jeg greide å kjøpe en reise her i høst i et vakuum mellom to reiseforsikringer, og fikk litt hetta. Jeg snakket med forsikringselskapet mitt, og selv om de ikke kunne tilby engangsforsikring så sa reiseforsikringsdama: "Så FLOTT at du faktisk TENKER på dette! De fleste gjør IKKE det, også blir de helt himmelfalne når de står der uten hjelp")

[Nextlife]

Jeg blir litt overrasket over at det snurtes over at noen våger å si at 4 barn i en familie med utsikter til et lavt lønnsnivå kanskje er for mye.
Det å få barn er vel den aller, aller ansvarstunge avgjørelsen man tar i livet, og da bør levestandard og mulighetene man kan by barna være et element som er med i regnestykket antall barn vs inntekt.


Dette betyr IKKE at jeg mener at de som velger å få mange barn på lave inntekter er dumme eller ikke burde ha barn.
Jeg er fullt klar over at barn plutselig kommer med storken, og at ting ikke alltid blir som man har planlagt, men i en generell diskusjon bør det absolutt være lov å si.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg blir litt overrasket over at det snurtes over at noen våger å si at 4 barn i en familie med utsikter til et lavt lønnsnivå kanskje er for mye.

Jeg er en av de som blir overrasket, men jeg snurter ikke. Jeg skjønner ikke hva man ønsker å oppnå med den slags moralisering all den tid det ikke er mulig å dytte unger opp igjen der de kom fra.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg er en av de som blir overrasket, men jeg snurter ikke. Jeg skjønner ikke hva man ønsker å oppnå med den slags moralisering all den tid det ikke er mulig å dytte unger opp igjen der de kom fra.

Det er da ikke moralisering hvis man håper at det man sier kan få noen andre til å tenke seg om før de produserer unge nr. fire mens de enda ikke har fullført vg. For å sette det litt på spissen.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg er en av de som blir overrasket, men jeg snurter ikke. Jeg skjønner ikke hva man ønsker å oppnå med den slags moralisering all den tid det ikke er mulig å dytte unger opp igjen der de kom fra.

Dette er en diskusjon der HI legger frem casen i generelle vendinger, altså ikke "jeg har 4 barn og er fattig, hva skal jeg gjøre"?
Hadde det vært det ville nok svarene her sett litt annerledes ut.

[rine]

Ja, jeg skjønner jo at Skremmern blir oppgitt hvis hun tolker det som at vi mener at alle med mer enn 1,9 barn og under 685000 i årslønn snarest må stappe dem opp igjen der de kom fra.

[Jinx]

Flere nevner hjelpepleiere her, men ligger ikke de på ca 400 000kr etter 10 års ansiennitet nå da? Er det spesielt dårlig?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg blir litt overrasket over at det snurtes over at noen våger å si at 4 barn i en familie med utsikter til et lavt lønnsnivå kanskje er for mye.
Det å få barn er vel den aller, aller ansvarstunge avgjørelsen man tar i livet, og da bør levestandard og mulighetene man kan by barna være et element som er med i regnestykket antall barn vs inntekt.


Dette betyr IKKE at jeg mener at de som velger å få mange barn på lave inntekter er dumme eller ikke burde ha barn.
Jeg er fullt klar over at barn plutselig kommer med storken, og at ting ikke alltid blir som man har planlagt, men i en generell diskusjon bør det absolutt være lov å si.

Som en av dem med lav inntekt og mange (?) barn er jeg enig med deg.
Det ER ikke for hvem som helst å mestre den kabalen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er da ikke moralisering hvis man håper at det man sier kan få noen andre til å tenke seg om før de produserer unge nr. fire mens de enda ikke har fullført vg. For å sette det litt på spissen.

Jeg tror vi er ganske uenige i hva som kan få folk til å faktisk tenke seg om. Jeg mener jo at din holdning og dermed dine utsagn til dette vekker skammen i folk, og meg bekjent, får ikke det folk til å "ta seg sammen".

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, jeg skjønner jo at Skremmern blir oppgitt hvis hun tolker det som at vi mener at alle med mer enn 1,9 barn og under 685000 i årslønn snarest må stappe dem opp igjen der de kom fra.