Om småbarn og klær

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg måtte gå litt i meg selv om hvorfor dette irriterte meg så mye. Jeg tror egentlig ikke det var prioriteringene i seg selv, men synet på andre som provoserte meg. Greit nok at noen liker merker, men å være så snever at man da nedvurderer andre ut fra sin egen 'fetisj', nei det er ufint. Fryktelig ufint. Og slike overfører sine holdninger til barna sine. En absurd forestilling om hva som er bra nok. Når du måler mennesker i kroner og øre, og ikke vet hva reelle problemer er, da har du en ganske så forvrengt bilde av hva som er viktig her i livet.

Du sa det bra der! Jeg er så enig så enig.

[Lisa]

Men det er greit for en femåring å få en Bergans ski-jakke til 3000kr men ikke fin Burberry kåpe i julegave fra bestemor og bestefar? Det er helt legitimt å himle med øynene over kåpa men ikke "nyttig" ski-jakke?

Prøver bare å finne noen nyanser her altså til diskusjon. Jeg vet jeg hadde foretrukket av vesla fikk ei pen kåpe. Men for "folk flest" hadde nok ikke det vært så greit mens ei ski-jakke sikkert bare hadde gått på "så flott jakke".

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men det er greit for en femåring å få en Bergans ski-jakke til 3000kr men ikke fin Burberry kåpe i julegave fra bestemor og bestefar? Det er helt legitimt å himle med øynene over kåpa men ikke "nyttig" ski-jakke?

Prøver bare å finne noen nyanser her altså til diskusjon. Jeg vet jeg hadde foretrukket av vesla fikk ei pen kåpe. Men for "folk flest" hadde nok ikke det vært så greit mens ei ski-jakke sikkert bare hadde gått på "så flott jakke".

Jeg hadde ikke himlet av noen av delene - bare tenkt at det var da vanvittig med penger å bruke på ei jakke til en femåring - både i Bergans- og Burberrytilfellet. Men vær så god - det bidrar til arbeidsplasser.

En femåring erter antakeligvis ikke andre for at de ikke har tilsvarende, og dermed har det ingen praktisk effekt.

[zinatara]

Jeg kan innrømme at når jeg hadde ett barn, så kjøpte jeg dyrere klær enn det jeg gjør til ungene nå som de er tre. Da gikk det mye i nøstebarn og danske retroklær. Nå har vi rett og slett ikke råd til å kle opp alle ungene i sånt, selv om det hender at jeg plukker med meg noen plagg på salg. Hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde midler til dyrere klær vet jeg ikke, det er nok mulig at noe av klærne hadde blitt byttet ut med merkeklær. Jakker til 5000 hadde det ikke blitt, sånne summer får jeg meg ikke til å bruke.

Men helt ærlig, så hadde jeg heller brukt penger på en ungdom som kan bruke klærne i et år eller to. Man kan ikke komme med kvalitetsargumentet når det gjelder små babyer som vokser ut av tøyet før det har fått noen som helst form for slitasje.

[millact]

Lisa: For meg så hadde heller ikke en Bergans jakke til 3000 kr vært greit. Det er ikke prisen eller merket, men det at såpass små barn legger seg til den (u)vanen med dyre klær i tidlig alder (uansett hvem som kjøper). Hvordan i all verden skal disse barna ha råd til å kjøpe så dyre klær når de flytter hjemmefra og skal studere? Det er ikke bare bare å legge vekk disse vanene da. Dette er noe vi har diskutert under dagens middag hos besteforeldre, dvs. mine foreldre. I mine øyne gjør foreldre barna en bjørnetjeneste.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg hadde ikke himlet av noen av delene - bare tenkt at det var da vanvittig med penger å bruke på ei jakke til en femåring - både i Bergans- og Burberrytilfellet. Men vær så god - det bidrar til arbeidsplasser.

En treåring erter ikke andre for at de ikke har tilsvarende, og dermed har det ingen praktisk effekt.

ok, nå sa jeg vel femåring men litt samme greia. Så du mener alder er vesentlig her og jeg ser poenget, så absolutt.

[oslo78]

Jeg så det og redigerte det - men ikke raskt nok...

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Jeg kan innrømme at når jeg hadde ett barn, så kjøpte jeg dyrere klær enn det jeg gjør til ungene nå som de er tre. Da gikk det mye i nøstebarn og danske retroklær. Nå har vi rett og slett ikke råd til å kle opp alle ungene i sånt, selv om det hender at jeg plukker med meg noen plagg på salg. Hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde midler til dyrere klær vet jeg ikke, det er nok mulig at noe av klærne hadde blitt byttet ut med merkeklær. Jakker til 5000 hadde det ikke blitt, sånne summer får jeg meg ikke til å bruke.

Men helt ærlig, så hadde jeg heller brukt penger på en ungdom som kan bruke klærne i et år eller to. Man kan ikke komme med kvalitetsargumentet når det gjelder små babyer som vokser ut av tøyet før det har fått noen som helst form for slitasje.

Jeg har bare et barn og har nok kjøpt i over snitt dyre klær til henne. Veldig mye nøstebarn og katvig i "gode gamledager" da jeg kunne bestemme hva hun gikk med. Men det var ikke bare fordi jeg synes dette tøyet var mye finere men også fordi jeg visste at det ikke var masseprodusert av små barn i sørøst Asia. Heller tre gode strømpebukser fra Nøstebarn en disse pakkene fra HM.

[Lisa]

Men når det er sagt, dette handler jo ikke om Nøstebarn eller Katvig. dette handler om Chanel og Chloe til barn. Det er noe helt annet etter min mening.

[Koma]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg er også opptatt av mote, men jeg syns ikke logoklær er mote.

Hva med sportsmote? Det er jo gjennomsyret av logoklær? Sko? Hva er forskjellen på en Polo-hest og en Nike-bue?

[Lisa]

På skolen vår er de også veldig opptatt av om noe er "ekte". Dette gjelder særlig for Uggs og Converse. "Ja, jeg har fått nye Converse MEN det er ikke ekte da".

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Hva med sportsmote? Det er jo gjennomsyret av logoklær? Sko? Hva er forskjellen på en Polo-hest og en Nike-bue?

Jeg syns ikke det er noen forskjell.

[Guava]

Det er forskjell på dyre klær/tilbehør og hva de signaliserer og ikke minst hvilket fokus det blir på merker i ungdomsmiljøer. Det er ikke prisen som nødvendigvis sender ut signaler, men kulturen og holdningene som gjør at det blir veldig stas med enkelte merker framfor andre.
Kvaliteten på en håndsydd spesialdesignet skinnveske laget på et lite verksted kan være helt ypperlig, men trass lik pris vil den ikke kunne erstatte en Mulberry i de miljøene hvor Mulberry er viktig.

Logoklær er i en egen kategori. Ingen kan fortelle meg at en masseprodusert genser fra DC har fantastisk mye bedre kvalitet enn en tilsvarende fra Cubus (vi har visst begge deler i skapet). Hva de signaliserer for enkelte er veldig forskjellig. Blant enkelte unger snakkes det om rating av andre ut i fra merkeindikatorer.

Det er kanskje ikke populært å si, men det virker som om det kam være en god andel sosial arv ute og gå med tanke på hvor viktig enkere merker blir som sosial indikator.

Jeg blir litt provosert av "har man råd har man lov"-kapitalismen. Å forsyne unger med sterke klesindikatorer er ikke det samme som å kjøpe et par kvalitetsbukser av ukjent merke til en formue. Sistnevnte markerer ingen ting i gruppen.

Jeg synes noe av nøstebarn/småfolk/pomp - tendenser blant gjenger av småbarnsmødre kan likne. I alle fall hvis merker blir hypet veldig i den sosiale gruppen.

Jeg var midt i en nøstebarn-hype hvor det å kle barnet i ull fra innerst til ytterst året rundt nærmest ble sett på som et verdivalg. Det var samt og si innmari snobbete og dumt. Hypen gav seg.

Kvalitetsklær som funker og som man gjerne planlegger at flere barn kan bruke er noe ganske annet enn en La Coste-body i tynn bomull. Den siste kjøpes utelukkende på grunn av krokodillen.

[Guava]

Jeg er ikke så flink til å oppfatte sportsmote. Jeg ser at det er enkelte merker som er dyrere enn andre, men er det enkelte merker som skiller seg veldig ut med høy pris som ikke kan gjenspeiles i kvalitet?
Forresten så har jeg sett det i alpinklær, men ellers?

Nike og en del av de vanligste merkene er både dyrt og billig avhengig av produkt.

[Tallulah]

Langrennstøy er helt avsindig overpriset. Jeg prøvde å finne en løpejakke i fjor og likte ikke fargene på de xxl hadde, men så en helt streit, blå jakke fra Bjørn Dæhlie. Den kostet 3000! Og den innehar virkelig ikke sååå ulike egenskaper fra nike-jakka til 500 at prisen kunne forsvares.

Jeg har kjøpt endel dyrt turtøy fra Norrøna til meg selv, men planlegger å bruke det i 10 år. Jeg ville ikke kjøpt det samme til et barn som vokser.

[Harriet Vane]

Jeg bruker turtøy fra Bergans og Hagløf i ti år, så jeg mener det kan forsvare prisen. Pop har blitt arvet og lånt ut og hver dress har i snitt hatt fire små eiere. Dress til 12-1500 delt på fire er meget akseptabelt når vi snakker om den verste slitealderen. Vis meg gjerne den dressen til 300,- som er fleksibel nok til å kunne brukes over to størrelser og i fire år uten å miste egenskapene, da skal jeg kjøpe den i stedet.

Vi kunne tatt oss råd til noen UGG og et og annet snobbeplagg. Men jeg føler faktisk et visst ansvar både når det gjelder dette og barnebursdager for at vi som har råd ikke skal legge listen så høyt for dem som ikke har råd. Derfor har vi hatt minimalt med ekstragavante feiringer og heller gått for enklere bursdager med innslag som kun krever kreativitet, ikke penger. Vi bor i et strøk der de fleste har ganske eller veldig god råd, og de få som ikke har det kjenner nok på det. Det er viktig for meg å være solidarisk med dem.

(En venninne av eldste har dessuten UGG. Maken til bortkastete penger, hun er i voksealderen, det regner 275 dager i året i Bergen og disse skoene er av semsket skinn, hun tar selvsagt ikke vare på dem, hun er jo et barn, og de ser ikke ut. Et par gode støvler ville nok vært langt smartere. Og jeg vil sette en femmer på at det kan begrense henne, siden hun sikkert får mer kjeft og formaninger og føler seg kanskje mindre fri i lek, siden hun har disse dyre skoene.)

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Vi kunne tatt oss råd til noen UGG og et og annet snobbeplagg. Men jeg føler faktisk et visst ansvar både når det gjelder dette og barnebursdager for at vi som har råd ikke skal legge listen så høyt for dem som ikke har råd. Derfor har vi hatt minimalt med ekstragavante feiringer og heller gått for enklere bursdager med innslag som kun krever kreativitet, ikke penger. Vi bor i et strøk der de fleste har ganske eller veldig god råd, og de få som ikke har det kjenner nok på det. Det er viktig for meg å være solidarisk med dem.

Du skriver akkurat det jeg mener.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Langrennstøy er helt avsindig overpriset. Jeg prøvde å finne en løpejakke i fjor og likte ikke fargene på de xxl hadde, men så en helt streit, blå jakke fra Bjørn Dæhlie. Den kostet 3000! Og den innehar virkelig ikke sååå ulike egenskaper fra nike-jakka til 500 at prisen kunne forsvares.

Langrennstøy er helt absurd dyrt ja!

Er ellers veldig enig med Guava og Harriet Vane her. Det er viktig hva man signaliserer utad, og hvilke holdninger man er med på å støtte opp om. Ikke bare hvor mye penger man bruker i kroner og øre.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Heddamor, her.

Har aldri følt noe sånn press, men nå er heller ingen i nær omgangskrets opptatt av merkeklær. Det hadde vel heller blitt sett ned på egentlig. Vi kjøper stort sett bare klær fra billigkjedene, med unntak av yttertøy (der går vi ett hakk opp, til f.eks polarn o pyret som jeg er veldig fornøyd med).

Men jeg skjønner at hvis man bor veldig "fint" og så og si alle er merkebevisste, at dette kan være vanskelig. Men da snakker jeg ikke om for foreldrene, men for barna, det å skille seg ut. Det gjelder jo uansett ikke så små barn som det ble linket til i artikkelen.

Vi bor relativt "fint" og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har merket noe merkepress, og barna mine sier det samme. Vi har venner og bekjente som er som oss (blanding av brukt, arvet, H&M og kvalitet i yttertøy og sko), andre som blander dyrt og billig, og noen som bare kjøper "merkeklær". Jeg og mine opplever ikke noe press rundt dette.

Damen i artikkelen bor i Nittedal, liksom. Kjempefint sted, men "fint" er det virkelig ikke.

Jeg tror som Tallulah at press rundt dette oppstår mer i ganske ukritiske miljøer med lav utdanning og ikke stor grad av refleksjon. Og de finner man vel i lommer overalt.

[millact]

Har bror med barn på Oslo Vest, stort press der, og der er det folk med høy inntekt samt mye utdanning.