Presset ut av arbeidslivet - har dyrking av de unge gått for langt?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Det er en del som har arbeidsplassen som sin eneste sosiale arena, og som blir svært ensomme som gamle. Kunne totalprisen for samfunnet blitt billigere om de ble holdt i aktivitet?

Da kan du også si at det er dyrt å la noen menn bli enkemenn, siden en del menn sliter med å ivareta venner og slekt på egenhånd.

Det er plenty av tilbud for pensjonister og spennende folk får spennende pensjonisttilværelser, så sant helsen er noenlunde ok. Jeg skal dyrke hobbyene mine og ser veldig frem til Esme og jeg totrer rundt i Europa og ser på hager og spiser scones og drikker portvin.

[Luftslottet]

Jeg jobber i en bransje der det er helt vanlig for seniorer å fortsette frilans etter de går av med pensjon. Det virker helt uproblematisk, vi har en sånn en på min arbeidsplass også. Vi har en å spørre til råds i saker hvor vi trenger erfaringen eller nettverket, og pensjonisten kan si nei når vedkommende ikke har lyst eller kapasitet.

Samtidig er det riktig, tror jeg, at man har en dato hvor de faste jobbene skal gå videre til neste generasjon. Ellers blir det fort veldig vanskelig for yngre å få jobb og mulighet til å leve av inntektene sine. Som pensjonist er man stort sett ikke like avhengig av å jobbe fulltid for å få det til å gå rundt som en del av oss yngre er.

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

På den andre siden finnes det ofte alternativer; konsulentoppdrag, kortere vikariater, etc. Men det ivaretar ikke det psykiske aspektet for dem som blir sittende uten noenting som pensjonister. Det er en del som har arbeidsplassen som sin eneste sosiale arena, og som blir svært ensomme som gamle. Kunne totalprisen for samfunnet blitt billigere om de ble holdt i aktivitet?

Drøssevis av de unge, spreke pensjonistene driver frivillig arbeid. Det er en sosial arena god som noen, og av enorm samfunnsnytte. Mange frivillige, f.eks. besøksvenner gjennom Røde kors, motvirker både egen ensomhet og ensomheten til den de besøker, så det er jo vinn-vinn.

[mrc]

Ser jeg for mitt yrke og erfaringer, er det kanskje at en del av de eldre ikke blir like gode på omstillinger og endringer, i et fagfelt og marked som endrer seg, som yngre.

Rent bedriftsøkonomisk kan man vel også forstå ledelsen - sett opp i mot konkurransesituasjonen man er i - som vel bortimot kan ansette to juniorer for hva én senior koster lønnsmessig. Juniorene vil også ha et par uker kortere ferie. Fagforeningene har vel kanskje presset gjennom litt for gode vilkår i "gamle gode tider".

Rent fraværsmessig er vel de litt eldre som jobber hos oss de som har "best oppmøte" - mindre planleggingsdager, syke barn osv osv.

[Blå]

Mitt inntrykk fra offentlig sektor er at eldre ledere stort sett "pensjoneres" inn i såkalte rådgiverstillinger. Der de fortsetter å heve den samme lønnen som da de faktisk var ledere og hadde arbeidspress og personalansvar, men gjør en brøkdel av jobben. Egentlig synes jeg at det er en litt frustrerende situasjon og det er ingen tvil om at de "sperrer veien" og binder fast en del av lønnsmidlene for karrierevekst for de som er yngre og faktisk har lyst til å bidra med noe.

Jeg ønsker meg en situasjon der man kan ha nytte av den erfaringen og kunnskapen som en del eldre sitter med. Men ordningen med at man først får en lønn basert på at det er tungt å sitte med personalansvar og så blir sittende med den lønnen etterpå, når man har gitt fra seg alt ansvar og har en fullstendig fri stilling, den synes jeg er rar.

Jeg er for å holde på en aldersgrense. Eventuelt at man kan åpne for at arbeidsgiver og arbeidstaker i felleskap søker om at denne får fortsette dersom det er et sterkt ønske om det. For eldre som fremdeles har mulighet så er det utrolig mange områder der man kan bidra frivillig. Selv skal jeg drive leksehjelp når jeg blir gammel har jeg funnet ut. Og kanskje være "frivillig bestemor".

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Drøssevis av de unge, spreke pensjonistene driver frivillig arbeid. Det er en sosial arena god som noen, og av enorm samfunnsnytte. Mange frivillige, f.eks. besøksvenner gjennom Røde kors, motvirker både egen ensomhet og ensomheten til den de besøker, så det er jo vinn-vinn.

Det er veldig sant. Moren min har en del faste oppdrag via Frivilligsentralen, og opplever det som veldig meningsfylt. (Og så tar hun gjerne oppdrag for barn og barnebarn også. )