Presset ut av arbeidslivet - har dyrking av de unge gått for langt?

Gaia · 12-01-14, 10:51

VG (!) har i dag en sak som handler om eldre, over 70, som føler seg presset ut av arbeidslivet. Nå er ikke dette en problemstilling jeg antar foreløpig er så aktuell for mange her inne, men jeg antar at flere av oss kanskje har foreldre i denne alderen og at det ikke blir en problemstilling som blir mindre i årene fremover.

Jeg merket meg at USAs nye sentralbanksjef er over 67. Og jeg har i mange år tenkt at man i det norske arbeidsmarkedet kanskje er litt for opptatt av at man må sette fart på karrieren i løpet av 30-årene, og vise tydelige lederegenskaper disse årene, hvis man skal ha noen mulighet til å "nå opp". Utfordringen blir at mange ambisiøse (spesielt) kvinner velger å sette barn på vent, for å dyrke karrieren. Eller at det forventes at man skal være et supermenneske som takler "alt", både karriere og barn, i steden for at det blir rom for å dyrke familie ved siden av en roligere jobb i noen år, for så å sette inn et ekstra gir når barna blir små, sover om natten og ikke krever like mye fysisk av en som forelder.

Hva mener dere, har vi et samfunn som kanskje i for stor grad dyrker ungdommen, og ikke helt klarer å verdsette verdien av det å være eldre og mer erfaren?

12-01-14, 10:51	#1
Gaia villende Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 14.864 Blogginnlegg: 249	Presset ut av arbeidslivet - har dyrking av de unge gått for langt? VG (!) har i dag en sak som handler om eldre, over 70, som føler seg presset ut av arbeidslivet. Nå er ikke dette en problemstilling jeg antar foreløpig er så aktuell for mange her inne, men jeg antar at flere av oss kanskje har foreldre i denne alderen og at det ikke blir en problemstilling som blir mindre i årene fremover. Jeg merket meg at USAs nye sentralbanksjef er over 67. Og jeg har i mange år tenkt at man i det norske arbeidsmarkedet kanskje er litt for opptatt av at man må sette fart på karrieren i løpet av 30-årene, og vise tydelige lederegenskaper disse årene, hvis man skal ha noen mulighet til å "nå opp". Utfordringen blir at mange ambisiøse (spesielt) kvinner velger å sette barn på vent, for å dyrke karrieren. Eller at det forventes at man skal være et supermenneske som takler "alt", både karriere og barn, i steden for at det blir rom for å dyrke familie ved siden av en roligere jobb i noen år, for så å sette inn et ekstra gir når barna blir små, sover om natten og ikke krever like mye fysisk av en som forelder. Hva mener dere, har vi et samfunn som kanskje i for stor grad dyrker ungdommen, og ikke helt klarer å verdsette verdien av det å være eldre og mer erfaren?