Strider mot mors tro å selge lodd, sønn (10) kastet ut av fotball-laget

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Damen sa også at vanlig dugnad var utfordrende (selge vanlige pølser i kiosk kanskje) i samme artikkel. ...

Hun ble sitert i avisen slik: "Dugnadsarbeid er også en utfordring, men jeg stiller opp på så mye som jeg kan, og er også villig til å jobbe ekstra med dugnad for å kompensere for manglende loddsalg siden han synes fotball er så morsomt."
Jeg aner ikke hvordan noen kan tolke det som vrangvilje, når hun eksplisitt sier hun stiller på så mye hun kan. Du har ikke tenkt tanken at tiden gjør at hun ikke kan delta ennå mer?

Selvsagt kan det for noen muslimer være at å selge svinekjøtt (pølser har ofte det i seg) være feil.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg synes at punkt 3 og 4 slår hverandre ihjel. Hvor er skillet mellom "rimelig reduksjon i kontingent" og pålegge dugnadsavgift? Det kommer jo bare an på hva man kaller det. Effekten er jo akkurat den samme.

Nei det er jo ikke det? Det er en helt annen grad av valgfrihet.

Det koster 1000 kr, hvis du deltar på dugnad koster det 800.

Det koster 800, men vi blir sure om du ikke deltar på dugnad og tjener inn 200 kr.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Joda, en meget høy sådan. Jeg har googlet og lest masse om det aktuelle korpset...

I så fall;

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Det var en spøk med utgangspunkt i artikkelens kommentarfelt om muslimer.

Åh.

[D'Arcy]

Jeg leste denne i dag og den oppsummerer egentlig fint hva jeg mener:

http://minabai.blogg.no/1471979996_m...ed_srkrav.html

Sitat:

Jeg tror det er på tide å fortelle våre nye landsmenn at deres religiøse fanatisme hindrer integrering av både dem selv og deres barn. Vi må fortelle dem at religionsfrihet ikke betyr rett til å utøve ekstrem religion. Det må være mulig å forklare dem forskjellen på kasinoer i Las Vegas og loddsalg for barnefotball.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Nei det er jo ikke det? Det er en helt annen grad av valgfrihet.

Det koster 1000 kr, hvis du deltar på dugnad koster det 800.

Det koster 800, men vi blir sure om du ikke deltar på dugnad og tjener inn 200 kr.

Forskjellen er jo utelukkende hvordan man formulerer det. Effekten er den samme.

[Nenne]

Er man med på noe må man ta inn over seg hele pakka og sette seg inn i hva som forventes av foreldrene og så blir det egentlig "take it or leave it". Gud bedre så mange idiotdugnader vi har stilt opp på fordi det forventes, det er jo ikke som om vi andre synes det er en fest heller.

Det må være noen vilje til integrering fra nyankomne, det kan ikke være sånn at etablerte opplegg må modifiseres rundt alle religioner. Det er jo normalt ikke nødvendig heller, men når noen velger en ekstrem tolkning av noe, må de leve med konsekvensene av det for seg og sine. Det er ikke alle andre som må leve med disse konsekvensene.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Forskjellen er jo utelukkende hvordan man formulerer det. Effekten er den samme.

Minus surhet og sosial utstøting.

Som barn deltok jeg på speiderleir. Den kostet typisk 800 kroner. De som ville kunne hjelpe til på kirkens loppemarked og få 50 kr rabatt per time de jobbet. Jeg jobbet masse fordi det var gøy og fikk gratis leir hvert år. De andre måtte betale. Helt frivillig og ingen sure miner til de som ikke dukket opp. Det gikk ikke ut over andre om man ikke deltok, man fikk et økonomisk gode hvis man stilte opp selv.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Jeg leste denne i dag og den oppsummerer egentlig fint hva jeg mener:

http://minabai.blogg.no/1471979996_m...ed_srkrav.html

Nå tuller du, ikke sant? Den bloggposten var ikke annet enn ekstremt nedlatende og stygg.

[Niobe]

Uansett grunn man har til å avstå, så forstår jeg jo at idrettslaget trenger dugnadsinnsats. Det er mye dugnad som ikke er så lett for oss å stille opp på, siden bare en av oss er i stand til å utføre en hel del ting. Mye av dugnaden i vårt idrettslag er av typen "bære stoler", "legge gulv", "montere stillas" eller hva det nå går i, og det er det bare mannen min som kan bidra med. Mens jeg igjen ikke kan gjøre det han ellers hadde gjort, som å kjøre barn på trening, osv. You get the picture.

Og siden ting må gjøres, eller betales, så tenker jeg jo at det ikke alltid er lett å erstatte ene typen dugnad med en annen. For oss er det lett å få solgt ut noen loddbøker, men det hjelper lite hvis man har 1000 stoler som skal flyttes. Det samme blir jo andre veien, om man trenger inntekt fra loddsalg, så hjelper det fint lite å flytte stoler i stedet.

Barna våre kan ikke være med på all verdens av fritidsaktiviteter. Enten det er pga. hverdagslogistikken, økonomi eller andre ting som begrenser oss. Sånn er det jo bare. Må man ikke bare tilpasse seg? Jeg tror ikke barna våre lider under det.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Nå tuller du, ikke sant? Den bloggposten var ikke annet enn ekstremt nedlatende og stygg.

Nei, vet du jeg synes det er en uting å la sin egen ekstremisme gå foran barna uavhengig om de er mormonere, jehovas vitner eller muslimer. Jeg er en ekstremt åpen og tolerant person, men jeg er enig i det hun sier: disse barna skal vokse opp som en del av et fungerende samfunn.

Mulig jeg er litt farget av at jeg så Pøbel i går på NRK3. Men jeg tenker at bloggeren faktisk ikke er helt på bærtur

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Barna våre kan ikke være med på all verdens av fritidsaktiviteter. Enten det er pga. hverdagslogistikken, økonomi eller andre ting som begrenser oss. Sånn er det jo bare. Må man ikke bare tilpasse seg? Jeg tror ikke barna våre lider under det.

Nei barn som har allverdens valgmuligheter og er med på noe lider ikke. Det gjelder ikke alle barn. Jeg synes det å være litt fleksibel og inkluderende er viktig, ikke minst fordi det å skape en "village" rundt barn kan utgjøre enorm forskjell i et barns liv.

Om ikke mor til Lise kan drive kjøredugnad fordi hun ikke har førerkort så må det være mulig for Lise å bli med på aktiviteten likevel.
Det å ikke ha førerkort kan være selvvalgt det også, men jeg synes det kan vises romslighet overfor Lise likevel.

Ja det er viktig med dugnad, men det er også veldig viktig at barn er med.

[Niobe]

Det ene utelukker jo ikke det andre. Realistiske forventninger på ene siden, og raushet på andre siden, innenfor rimelighetens grenser. Alle kan selvsagt strekke seg noe.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det ene utelukker jo ikke det andre. Realistiske forventninger på ene siden, og raushet på andre siden, innenfor rimelighetens grenser. Alle kan selvsagt strekke seg noe.

Veldig enig i det.

Og raushet i begge ender en en fin ting. Det er heller ikke problem med folk som strekker seg og hvor man ser at det er manglende evne og ikke manglende vilje som er problemet.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Nei barn som har allverdens valgmuligheter og er med på noe lider ikke. Det gjelder ikke alle barn. Jeg synes det å være litt fleksibel og inkluderende er viktig, ikke minst fordi det å skape en "village" rundt barn kan utgjøre enorm forskjell i et barns liv.

Om ikke mor til Lise kan drive kjøredugnad fordi hun ikke har førerkort så må det være mulig for Lise å bli med på aktiviteten likevel.
Det å ikke ha førerkort kan være selvvalgt det også, men jeg synes det kan vises romslighet overfor Lise likevel.

Ja det er viktig med dugnad, men det er også veldig viktig at barn er med.

Dette er en ytterst relevant problemstilling på mitt lag. Der vi bor er det rett og slett ganske mange som ikke har bil, og økonomi er ofte ikke en årsak. Man trenger ikke bil til så veldig mye når man bor midt i Oslo. Unntaket er kjøring til litt mer perifere kamper.

Noen ser dette helt greit: OK, mitt barn får sitte på til alle kamper - da melder jeg meg både til å bake kake og stå i kiosken på neste cup. Og selv om jeg oppfordrer alle foreldre på laget til å se denne sammenhengen, så er det noen som slett ikke forstår at de må bidra.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Hun ble sitert i avisen slik: "Dugnadsarbeid er også en utfordring, men jeg stiller opp på så mye som jeg kan, og er også villig til å jobbe ekstra med dugnad for å kompensere for manglende loddsalg siden han synes fotball er så morsomt."
Jeg aner ikke hvordan noen kan tolke det som vrangvilje, når hun eksplisitt sier hun stiller på så mye hun kan. Du har ikke tenkt tanken at tiden gjør at hun ikke kan delta ennå mer?

Selvsagt kan det for noen muslimer være at å selge svinekjøtt (pølser har ofte det i seg) være feil.

Ja, dugnad er utfordrende tidsmessig og logistikkmessig og for noen helsemessig og andre grunner. Men jeg ville ikke valgt å si det i samme åndedrag som at man ikke kan stille opp på annet pga religiøse grunner. Og som en annen nevnte her, det er lov å tenke fornuftlig selv om man er dypt religiøs, men det virker i mange tilfeller motsetningsfylt.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Nei, vet du jeg synes det er en uting å la sin egen ekstremisme gå foran barna uavhengig om de er mormonere, jehovas vitner eller muslimer. Jeg er en ekstremt åpen og tolerant person, men jeg er enig i det hun sier: disse barna skal vokse opp som en del av et fungerende samfunn.

Mulig jeg er litt farget av at jeg så Pøbel i går på NRK3. Men jeg tenker at bloggeren faktisk ikke er helt på bærtur

Resultatet av å stille denne typen ultimatum er nok dessverre ikkje at strenge religiøse foreldre jekker seg, men at barna deira ikkje får vere med og blir endå meir isolert.

Som barn av strengt religiøse foreldre har ein ganske mange sosiale utfordringar. Det er mykje dei andre gjer som ein ikkje får lov til å vere med på og ein veks opp med ein annerledeshet i veldig mange samanhengar. Foreldre med sterk religiøs tru ser ikkje på religion som eit onde, dei tenker ofte at litt må ein gi slipp på i dette livet, men det skulle bare mangle, med tanke på det evige livet ein får tilbake.

Mange barn får kun lov til å delta på aktiviteter i regi av trussamfunnet og blir isolerte av den grunn. Å stå steilt på prinsipp om foreldreinvolvering hindrer integrering like mykje og det går ut over barna.

Det innlegget til Mina Bai handler om assimilasjon og ikkje integrasjon. Er det det vi ønsker i samfunnet vårt?

[Charlie]

Jeg tenker at dersom noen skulle ha overskudd til det i en frivillig organisasjon (og okey, det er ofte nettopp utfordringen, fordi Tordenskjolds soldater gjør alt fra før..), ville det vært veldig lurt å ha en oversikt over året over all oppgaver som skal utføres (kjøring, kiosk, draktvask, cup, lodd, kaker....) og så et arbeidskrav pr familie for de tingene som MÅ gjøres uansett (evt også et betalingskrav for inntektsbringende ting som ikke MÅ gjøres, men som genererer en inntekt man må ha).

Så også en klubb som hadde et poengsystem hvor hver oppgave hadde et antall poeng, og så måtte man sette seg opp på tilstrekkelig oppgaver til å oppnå et poengtall. En som var linjedommer på en cup kunne for eksempel. bli fort ferdig, mens kakebakere måtte stille opp mer.

På en måte synes jeg det er ille at det skal være nødvendig, på den andre siden kan det kanskje over tid gi en mer rimelig fordeling av jobben hvis alle ansvarliggjøres og deltar - jeg innbiller meg at det kanskje er lettere å få folk til å bidra hvis de kan velge oppgave/ tid selv, og hvis det er synlig hvem som har satt seg opp på noe og ikke. Så kan man gi familier med særskilte behov mulig til å velge først hva som passer å gjøre for dem.

Veldig mange har jo mye mer lyst til å levere enn kake enn til å bli igjen og vaske, men da kan man synliggjøre det litt.

Hvis noen har gjort noe sånt, ville jeg vært veldig interessert i å se ulike måter å løse det på..

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Resultatet av å stille denne typen ultimatum er nok dessverre ikkje at strenge religiøse foreldre jekker seg, men at barna deira ikkje får vere med og blir endå meir isolert.

Jupp. Det må da virkelig være til alles beste at om man greier å gi barna et nettverk utenfor et strengt religiøst samfunn, slik at de evt. kan ta andre valg når de blir voksne nok. Man integrerer ikke folk ved å la foreldres valg gå ut over ungene. Da skaper man bare enda et lag med avstand.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Ja, dugnad er utfordrende tidsmessig og logistikkmessig og for noen helsemessig og andre grunner. Men jeg ville ikke valgt å si det i samme åndedrag som at man ikke kan stille opp på annet pga religiøse grunner. Og som en annen nevnte her, det er lov å tenke fornuftlig selv om man er dypt religiøs, men det virker i mange tilfeller motsetningsfylt.

Det du skriv her vitner om ein mangel på forståing av kva religion er. For den djupt religiøse handler det å gi avkall på verdslige goder om å forsøke å leve eit liv som skal kunne godkjennast på dommens dag. Det handler om veldig mykje meir enn ei politisk overbevisning. Og denne religionen forsøker mange å overføre til barna sine, fordi dei oppriktig trur at dei må det for å få eit evig liv. Ein kjem ingen veg med å kritisere og seie at religiøse ikkje tenker fornuft, for den religiøse si fornuft og logikk baserer seg på eit heilt anna verkelegheitssyn. Tankegangen er både fornuftig og logisk innafor det verdsbiletet.

[D'Arcy]

Jeg mener ikke at 10-åringen ikke skal få spille fotball og jeg er mer enn gjerne med på en dugnadssdiskusjon. Jeg har stilt opp i hue og ræva både på håndball og fotball. Og nå når jeg er syk og ikke kan stille, ser jeg virkelig hvor utfordrende og hvor mye dårlig samvittighet dugnad faktisk kan generere.

Men parallellt tror jeg det kan være fornuftig å se på hva religionsfrihet faktisk betyr. På samme måte som vi med jevne mellomrom stiller spørsmål ved hva ytringsfrihet betyr. kanskje spesielt hva det betyr for barn som allerede sliter mellom to kulturer