Følelsen av fattigdom

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Oppfatning av merkepress handler vel også om økonomi. Det er stor forskjell på å velge å ikke kjøpe merkeklær selv om man har råd og å ikke ha råd til merkeklær i det hele tatt. Jeg er ganske sikker på at sistnevnte føler mer merkepress enn førstnevnte. Og det er mye lettere å ikke ta merkepresset innover seg hvis kjøp/ikke kjøp av merkeklær er et reelt valg. At folk på FP føler lite merkepress sier dermed ikke så mye. Kanskje har FPere generelt bare god råd?

Vi har sikkert i teorien råd til det, men om alle skal gå rundt i plagg til flere tusen kroner så er det klart at man måtte ha forsaket mye. Og det er det rett og slett ikke verdt for min del. Andre prioriterer sikkert annerledes, og atter andre igjen behøver ikke prioritere nevneverdig for å kjøpe dyrt tøy. Vi prioriterer hverdagsluksusen, spiser det vi vil ha, går på kino, ha abonnement på de ting vi ser og hører på, ha hjelp til husvask. Men vi er jo slett ikke fattige, vi har en høy inntekt og en under middels, tilsammen ganske normalt for folk på vår alder. Men selv vi må jo prioritere. Vi har helt bevisst ikke valgt å bo på et sted hvor merkepresset/statusjaget er som høyest. Og er glad for det.

[Myria]

Nå er ikke jeg Lisa, men jeg har vanskelig for å tro at noen som faktisk har følt på kroppen hvordan det er å ha dårlig råd ville komme med lettvinte løsninger som jeg leser både i denne tråden og i tidligere tråder om lignende tema. Det er jo bare å ikke ta presset innover seg. Det er jo bare å spare. Det er jo bare å la være å bruke penger på X og Y så har man råd til Z.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Oppfatning av merkepress handler vel også om økonomi. Det er stor forskjell på å velge å ikke kjøpe merkeklær selv om man har råd og å ikke ha råd til merkeklær i det hele tatt. Jeg er ganske sikker på at sistnevnte føler mer merkepress enn førstnevnte. Og det er mye lettere å ikke ta merkepresset innover seg hvis kjøp/ikke kjøp av merkeklær er et reelt valg. At folk på FP føler lite merkepress sier dermed ikke så mye. Kanskje har FPere generelt bare god råd?

Men man velger likevel til en viss grad hvilke holdninger man vil ha rundt dette med statussymbol og merker, og definitivt hva man vil kommunisere til barna. Man kan godt snakke bevisst rundt det at merker ikke er viktig, selv om man vet med seg selv at man ikke hadde hatt råd om man ønsket det heller. Det er helt klart både mye sårere og mye vanskeligere om man ikke har noe valg, men ikke umulig. Litt slik var det med meg på ungdomsskolen, da vi hadde svært dårlig råd og det var usikkert om vi kunne beholde huset (faren min gikk personlig konkurs). Jeg mer eller mindre bestemte meg for å ikke bry meg om klær vi ikke hadde råd til, men som de andre hadde. Usikkerheten og følelsen av ikke å være bra nok og kul nok var der, men ble mindre og mindre jo mer jeg nektet å kjenne på den. Fake it till you make it var vel mer eller mindre min livsfilosofi den perioden, og det kostet, men det hjalp. Det har i tillegg gitt meg en styrke jeg har hatt med meg videre i livet, og en evne til å ikke bry meg så hardt om hva andre mener.

Selvtillit og sikkerhet i forhold til egne valg, men også situasjonen man er i uten å ha noe valg, er faktisk noe man kan gjøre noe med. Men det er ikke "bare å ... ", det krever ganske mye jobbing.

Og det å påstå at alle her er middelklassefolk som ikke vet hva det vil si å være fattig kan vel trolig også provosere folk ut av tråden, bare for å ha sagt det.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Nå er ikke jeg Lisa, men jeg har vanskelig for å tro at noen som faktisk har følt på kroppen hvordan det er å ha dårlig råd ville komme med lettvinte løsninger som jeg leser både i denne tråden og i tidligere tråder om lignende tema. Det er jo bare å ikke ta presset innover seg. Det er jo bare å spare. Det er jo bare å la være å bruke penger på X og Y så har man råd til Z.

Er du virkelig sikker på det? Jeg er ikke sikker, jeg aner faktisk ikke bakgrunnen til noen her, men jeg går ikke automatisk ut i fra at folk ikke vet hva de snakker om selv om de presenterer løsninger som ikke hadde passet for meg. Hva om de faktisk snakker av erfaring, da er det jo dumt å avfeie det.

Jeg vet jeg kan snakke ut fra erfaring om mange emner, og så antar folk at jeg ikke aner hva jeg snakker om fordi jeg på mange vis har valgt å gjøre ting annerledes enn mange andre. Og så høres det lettvint ut, for jeg fikk det til. Jeg er sikkert ikke den eneste. Men igjen: jeg aner ikke om det er tilfelle her.

[My]

For meg er forresten Cubus bare en butikk, på linje med andre butikker. Har aldri tenkt over at det skulle være stigmatiserende å handle der. Er det billigere der enn på de andre kjedebutikkene?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

For meg er forresten Cubus bare en butikk, på linje med andre butikker. Har aldri tenkt over at det skulle være stigmatiserende å handle der. Er det billigere der enn på de andre kjedebutikkene?

Ikke som jeg har lagt merke til. Jeg synes prisnivået er ganske likt på H&M, KappAhl, Cubus, NameIt, Zara, Lindex og dets like, så det er samme greia for meg.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Er du virkelig sikker på det? Jeg er ikke sikker, jeg aner faktisk ikke bakgrunnen til noen her, men jeg går ikke automatisk ut i fra at folk ikke vet hva de snakker om selv om de presenterer løsninger som ikke hadde passet for meg. Hva om de faktisk snakker av erfaring, da er det jo dumt å avfeie det.

Jeg vet jeg kan snakke ut fra erfaring om mange emner, og så antar folk at jeg ikke aner hva jeg snakker om fordi jeg på mange vis har valgt å gjøre ting annerledes enn mange andre. Jeg er sikkert ikke den eneste. Men igjen: jeg aner ikke om det er tilfelle her.

Jeg skjønner ikke helt hva du vil med dette. F.eks. konseptet "sparing" handler jo om å faktisk ha penger til overs. Å mene at folk som ikke har råd til noe bare kan spare innebærer jo en manglende forståelse for at mange faktisk ikke har noe som helst til overs. Jeg ser ikke helt hvordan deres erfaring er relevant her. Hvis de har hatt råd til å spare så er de uansett i en helt annen økonomisk situasjon og det hjelper på ingen måte den som ikke har en eneste krone å spare.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ikke som jeg har lagt merke til. Jeg synes prisnivået er ganske likt på H&M, KappAhl, Cubus, NameIt, Zara, Lindex og dets like, så det er samme greia for meg.

Ja, det tror jeg også, men det kunne like gjerne vært HM (som jeg synes er enda et lite hakk rimeliger) CUBUS blir vel sånn sett et samlebegrep for "billige klær vi aldri kunne tenke oss å gå i" .

[Tallulah]

Jeg tror greia med Cubus (husker samme tankegang fra egen barndom) er at det er norskeid, og har ikke lagt seg på en kul profil med designsamarbeid slik HM har gjort. Cubus illustrerer noe traust, billig og norskt, ikke noe utenlandskt og hipt. Klærne i seg selv ser jo egentlig ganske like ut, men hvordan de markedsføres er ganske ulikt.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg skjønner ikke helt hva du vil med dette. F.eks. konseptet "sparing" handler jo om å faktisk ha penger til overs. Å mene at folk som ikke har råd til noe bare kan spare innebærer jo en manglende forståelse for at mange faktisk ikke har noe som helst til overs. Jeg ser ikke helt hvordan deres erfaring er relevant her. Hvis de har hatt råd til å spare så er de uansett i en helt annen økonomisk situasjon og det hjelper på ingen måte den som ikke har en eneste krone å spare.

Jeg må innrømme at jeg ikke har lagt merke til innlegg om sparing, så jeg var ikke sikker på om det var et eksempel du tok fra tråden eller fattigdomsdiskusjoner generelt. Jeg er enig i at sparing ikke er gjennomførbart i alle situasjoner.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ikke som jeg har lagt merke til. Jeg synes prisnivået er ganske likt på H&M, KappAhl, Cubus, NameIt, Zara, Lindex og dets like, så det er samme greia for meg.

Det er jo stort sett bare her jeg handler hverdagsklær til ungene, jeg vet vel ikke engang hvor jeg skulle gå for å finne noe annet. Det er mulig det hadde vært veldig sårt for meg om jeg ikke hadde hatt økonomi til å kjøpe dyrere klær enn dette selv om jeg ønsket det, men jeg har litt vanskelig for å tro det, siden det stort sett er her vanlige folk handler. I alle fall i min verden. Så ungene mine ville stort sett vært kledd som alle andre i sin omgangskrets. Det hadde trolig vært en god del andre ting jeg hadde tatt det tyngre å ikke kunne bruke penger på da. Som bursdagsgaver, fritidsaktiviteter, julemat m.m.

Og jeg ser jo helt klart at det hadde gjort mye vondere om jeg visste at ungene mine gikk med for små eller hullete klær fordi jeg ikke hadde råd til å kjøpe dem noe nytt (uavhengig av butikk), enn om de gikk slik fordi de nektet å godta nye klær, og foretrakk den gamle, fravokste, hullete favorittbuksa (slik situasjonen var med eldste fram til tiårsalderen). Men likevel mener jeg at man i alle fall til en viss grad kan jobbe med å ikke ta presset inn over seg. Det løser ikke økonomiproblemet, men får i det minste ned deler av stressnivået.

[Myria]

Niobe: Det var fra en annen diskusjon ja. Jeg tok det med i innlegget du svarte på som et annet eksempel på løsninger som blir framstilt som noe hvem som helst kan få til.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Her sikter du virkelig til ekstremversjonen. Hvor ofte inntreffer faktisk dette?

Veldig mye oftere enn jeg trodde før jeg begynte å jobbe på, og ha praksis ved, ulike ungdomsskoler (og en del barneskoler) i Oslo. Jeg har riktignok bare erfaring herfra, men jeg synes ikke jeg sikter til ekstremversjonen. Spesielt ikke når jeg snakker om utestenging. Dessverre foregår utestengingen på en måte som er vanskelig å oppfatte for lærere/foreldre/skoleledelse og vanskelig å konkretisere for de som utsettes for det. Likevel er den jo høyst reell.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Hvis du går til boligannonsene i Finn.no, og går til tabellen under kart, og velger les mer, kommer du til Nabolagsfakta som Finn.no har satt sammen av flere kilder. Eksempler.

Mitt nabolag har 70% eneboliger, 4% rekkehus, og 26% annet, det siste må være oss som bor i delt bolig. 71% har inntekt over 300 000,-, og 57% har høyskoleutdanning.

Gressbanen/Holmen har 24% med inntekt over 800 000,-, 5% for landet totalt. 50% enebolig, 11% rekkehus, 11% blokk, resten annet.

Øvre Prinsdal har 5% enebolig, 43% rekkehus, 42% blokk, resten annet.
42% har inntekt over 300 000,-, 39% har høyere utdanning.

Ja, det var noe i den retningen jeg tenkte. Beklager at jeg var så kort, men jeg fullførte ikke tanken min. Fremfor å synse om sammensetningen i et nabolag. Jeg tror Polyanna bor i et helt annet strøk enn for eksempel Søndre Nordstrand, og det kan være lett å tenke at de rundt deg er mindre homogene enn de faktisk er. "Her bor det alle typer mennesker", ja det er jo ikke usant, men alt i nærmiljøet vil påvirkes om mange har høy utdannelse, flere tjener over snittet og de færreste lever av over 50 % stønader fra det offentlige. Det skjer noe på alt fra nærskolen, barnehagen, FAU og hva har du og det påvirkes av dette. Mener jeg å observere fra min flytt.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Men likevel mener jeg at man i alle fall til en viss grad kan jobbe med å ikke ta presset inn over seg. Det løser ikke økonomiproblemet, men får i det minste ned deler av stressnivået.

Det er jeg veldig enig i, og det gjelder i grunn uansett hvilket område man har begrensninger på.

[My]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Ja, det var noe i den retningen jeg tenkte. Beklager at jeg var så kort, men jeg fullførte ikke tanken min. Fremfor å synse om sammensetningen i et nabolag. Jeg tror Polyanna bor i et helt annet strøk enn for eksempel Søndre Nordstrand, og det kan være lett å tenke at de rundt deg er mindre homogene enn de faktisk er. "Her bor det alle typer mennesker", ja det er jo ikke usant, men alt i nærmiljøet vil påvirkes om mange har høy utdannelse, flere tjener over snittet og de færreste lever av over 50 % stønader fra det offentlige. Det skjer noe på alt fra nærskolen, barnehagen, FAU og hva har du og det påvirkes av dette. Mener jeg å observere fra min flytt.

Men her er det veldig store forskjeller innad i skolekretsen, jeg får opp veldig forskjellige tall ut fra hvor i området jeg går inn og ser. I hvert enkelt boligområde er det mer ensartet sammensetning, men innenfor skolekretsen er det veldig stor variasjon, og barna går i klasse med barn med ganske ulik bakgrunn. Både fra områder med 84% blokk, og relativt lave inntekter, og områder med 59% enebolig og forholdsvis høye inntekter.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Nå er ikke jeg Lisa, men jeg har vanskelig for å tro at noen som faktisk har følt på kroppen hvordan det er å ha dårlig råd ville komme med lettvinte løsninger som jeg leser både i denne tråden og i tidligere tråder om lignende tema. Det er jo bare å ikke ta presset innover seg. Det er jo bare å spare. Det er jo bare å la være å bruke penger på X og Y så har man råd til Z.

Jepp. Og så er det jo bare å flytte.

[My]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jepp. Og så er det jo bare å flytte.

I denne saken var det jo snakk om en person som faktisk hadde flyttet allerede, så det hadde hun jo tydeligvis råd til. Det ble stilt spørsmålstegn ved hvorfor hun valgte å flytte akkurat dit, blant alle andre områder det er mulig å flytte til, hvis man ønsker seg vekk fra området man bor i.

Det er jo ikke slik at enten blir man boende, eller så flytter man til Norstrand. Så det må jo være lov til å undres litt på hvorfor hun endte opp akkurat der.

[Niobe]

Og det ville blitt labre diskusjoner om folk bare skulle uttale seg om ting de har førstehåndserfaring med.

[Pøblis]

Når det gjelder merkepress, tenker jeg for øvrig at ikke alle ungdommer er like sterke i seg selv til å avfeie med at de ikke bryr seg. Jeg kjenner mange voksne som er sterke i seg selv i dag, men som har såre historier om hvordan det var å være utenfor i ungdommen - og hvordan de så for seg at den fine dunjakken eller kule ball-genseren ville gjøre forskjell for dem. Selvsagt er det bra hvis ungdommer har styrke i seg selv til å si nei til ting de ikke har råd til eller som familien deres ikke ønsker å prioritere. men det er ikke alle som kommer ferdig reflekterte med "jeg bryr meg ikke"-holdning som fjortenåringer, altså.