Boligfesten - taperne

[Dixie Diner]

http://www.finn.no/finn/realestate/o...tot=132&page=3

VIL HA!!! :hulk: Venter til den kommer til fast pris på boligbyggelaget, blir spennende å se hva prisen ender på.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg tror nå likevel det er verst for de som ikke har kommet seg inn på boligmarkedet. For det første så har prisene steget betraktelig de siste årene. Om man får 40000 pr kvm i dag, så var det neppe det man betalte når man kjøpte.

Et enkelt regneeksempel: Du selger 60 kvm -> 2,4 mill. Du kjøper 100 kvm -> 4 mill. Dvs det koster deg 1,6 mill. Den som skal kjøpe dine 60 kvm og har ingenting fra før må ut med 2,4 mill. Dvs det er 800 000 dyrere for nyetablereren, pluss av den får mindre hus, og at du sannsynligvis har mye mer egenkapital pga at du har tjent på salget.

Signerer denne jeg.
Det er klart at det aller beste slik renta har vært er å ha kjøpt den boligen du trenger, altså e du har plass nok i.
Men å komme inn på makedet er fortsatt dyrere en om man har noe å selge.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

http://www.finn.no/finn/realestate/o...tot=132&page=3

VIL HA!!! :hulk: Venter til den kommer til fast pris på boligbyggelaget, blir spennende å se hva prisen ender på.

Var det dette stemningsbildet som trakk mest?

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg ser ikke så mørkt på det egentlig. Selvsagt er det vanskelig (les: nesten umulig) å få tak i romslig enebolig for oss som ikke er etablert ennå. Men med to vanlige inntekter og fast jobb så vil det vel alltids være mulighet å kjøpe seg et sted å bo, her vi bor er det mange leiligheter som passer fint til familier, som fortsatt ikke koster skjorta og har holdt seg stabil i prisen i hvert fall det siste året. Så jeg er ikke i tvil på at det går fint an å etablere seg. Men å forvente å kunne begynne med å kjøpe enebolig i nærheten til byen er vel litt utopisk.

Ja, det bør jo være mulig...

Men som du sier, ikke lett åfå det man kanskje ser som det ultimate. Men det er det jo mange som må vente noen år på.

Jeg var jo heldig som giftet meg med en som hadde enebolig i nærheten av sivilisasjonen i -80 åra. Det var i hvertfall ikke noe "draw-back", for å si det sånn.

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Var det dette stemningsbildet som trakk mest?

[Fadese]

Jeg har aldri tenkt på meg sjøl som "taper" i boligmarkedet. Jeg priser meg lykkelig for at vi kom oss inn på boligmarkedet og kjøpte en 4-roms blokkleilighet til tross for kun én inntekt. Vi har for det første vår egen bolig. Dessuten vil vi ha en startkapital som vil være til uvurderlig hjelp hvis/når vi skal flytte til noe større. Likevel merker vi at svært mange av de boligene vi kan tenke oss å kjøpe når mannen er ferdigstudert vil være utenfor rekkevidde for vår del. Det må sies.

Men min "lojalitet" eller "sympati" eller hva jeg skal kalle det ligger heller hos dem som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Personer som blir uføre i ung alder, for eksempel. Med mindre de har gode forsikringsordninger eller rike foreldre som kan og vil spytte i en real slant vil de sannsynligvis aldri få gleden av å eie sin egen bolig. I sammenligning blir det lite synd på oss som faktisk har en funksjonell og grei leilighet på drøye 90 kvadratmeter, synes jeg.
Jeg skulle ønske det fantes bedre tilskuddsordninger for de som ikke vil være i stand til å kjøpe sin egen bolig uten statlige støtteordninger. Dessuten skulle jeg ønske at Høyre ikke hadde opphevet prisreguleringen på borettslagsleiligheter på 80-tallet.
Men nå prater jeg meg helt bort. Diskusjonen var vel egentlig en helt annen.

[Kråka]

Glad vi kjøpte hus i 2003 ja.