Syk hund

[Pelen]

[Ine]

Takk alle. Det ble en fin morgen og verdig avslutning. Veterinær var planlagt å komme 12. Avtalt i går kveld. X-samboer var her i 12-tiden i går formiddag. Da ble vi enige om at vi var nær grensen. Jeg dro på trening, Mio var alene hjemme. Hilser meg ivrig med ei pute i munnen og "snakking". Men utover kvelden så jeg det hadde eskalert fra formiddagen, Mio var ustø for hvert eneste steg innendørs, og falt i ekle stillinger han ikke kom seg opp av. Klarte ikke å strekke ut forlabben når han skulle reise seg, den var ofte bøyd første stegene. Ustø når han stod stille.

Jeg sov på samme rom som han i natt. Klokka 8 ville han ut. Liten luftetur, mye mindre symptomer når han kommer i gang ute. Men inne, når finmotorikken skulle brukes var det ikke kontroll.

X-samboer hadde kjøpt med burger og is, det var populært! Da dyrlegen kom logret han og han tok skoa hans og hadde i munnen! De vil ha noe i munnen når de blir glade. Logring da X-samboer kom og. Han kom bort til oss for kos like før injeksjon, jeg og X-samboer koste med han de 10 minuttene det tok fra han fikk narkose til sprøyta med hjertestillende. Alt var fint, rolig og verdig. Så fikk han med seg ullpleddet han har hatt på seg i vinter etter turer i kulda. Dyrlegen kjørte han til kremering liggende i ullpleddet han likte så godt.

Dyrlegen sa også det var riktig tid, ventet ikke for lenge eller for kort. Dyrlegen sa også det virket som ustøheten ikke spesifikt ga han smerter, men det er jo slitsomt å ha dårlig balanse, og være redd for nesten hvert steg du tar utenfor tepper. Frambeina sklei utover ofte også.

Trist, men så riktig så riktig.

De 8 første årene levde vi i nærheten av Finnemarka i Lier, med 2 mål inngjerdet hage. Vi gikk blodspor og Mio gikk 1-2 turer ofte løs i skogen daglig. Jeg har jo vært ufør, så han har aldri vært mye alene. Han taklet også flytting til mer sentrale strøk, inntil nylig hadde vi 2-3 timer turer til sammen hver dag. Trist men riktig. Takk for fine kommentarer. Jeg har vært forberedt på dette den siste måneden. Han har jo vært mest hos meg de siste 3 årene, nå blir det et anderledes liv med litt mer frihet og ikke så bundet. Jeg har lyst til å ta opp tegning og maling som hobby. Kjøpt inn utstyr for det. X-samboer har den 12-årige katten, har blitt tilbudt å ha den, men jeg er mer hundemenneske enn kattemenneske. Får se hva tiden bringer. Blir nok rart, men litt færre rutiner og litt mer fritt også. Vi får se hva framtiden bringer.

[My]

[Galathea]

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Erica, her.

Så trist Ine. Vi måtte la vår hund slippe i sommer, kun 2,5 år. Det er den letteste, men tyngste beslutningen jeg har tatt. Vi hadde gjort det som var forsvarlig å gjøre, og prognosene var dårlig så det måtte bli sånn. Men så trist så trist. Føler veldig med deg.

Takk Erica. Ja, historien deres gjorde inntrykk. Noen tanker kommer til meg; hva om vi ikke hadde gitt han Librela månedlig den siste tiden.. Men alt vi har gjort har vi gjort på anbefaling fra profesjonelle. Librela har sikkert hjulpet han og, ingen vet om han nesten fikk fyllt 11 år uten Librela heller. Og ingen vet om symptomene han hadde kom av Librela. Vi gjorde vårt beste, jeg og x-samboer delte bilder med hverandre fra hans 8 første år da vi bodde sammen i morges, det var fint. Han har hatt et godt liv. Og så er det veldig fint å tenke på at han var "seg selv" helt til det siste, logret og ble glad da dyrlege og x-samboer kom i morges, og at dyrlege mente symptomene ikke ga han direkte smerter. I går ville han leke med meg med en pute, at vi skulle "slåss" og dra om den, mener jeg la ut godbiter så han hadde godbitsøk utenfor døra i går. Han hadde det på én måte godt til det siste. Han mistet den fysiske kontrollen over kroppen, men var den alltid gode seg helt til det siste.

[-ea-]

Så fint du skriver om siste dagen.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Så fint du skriver om siste dagen.

Åh, så fint å høre -ea!

Den siste dagen kunne ikke ha vært bedre. Den siste tiden har han ikke villet på førsteturen før i 12-tiden, noen ganger ikke før 13.30. Kombinasjon av kulde pluss at han hadde det mest komfortabelt liggende, kanskje. Så at han var energisk og ville ut allerede 8 var herlig.

[~TM~]

Kjære deg, så trist å lese at Mio ikke ble bedre og måtte få slippe. Jeg føler med deg i sorgen, det er så vondt å gi slipp på disse firbente familiemedlemmene. Det var dog godt å lese at dere fikk en så fin siste dag sammen. Stor klem til deg.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Kjære deg, så trist å lese at Mio ikke ble bedre og måtte få slippe. Jeg føler med deg i sorgen, det er så vondt å gi slipp på disse firbente familiemedlemmene. Det var dog godt å lese at dere fikk en så fin siste dag sammen. Stor klem til deg.

Tusen takk, TM.

[Hondacrv]

Åh, medfølelse i sorga! Så vondt å høyre, men så godt at det vart ein god siste dag og ein god avslutning for ein fin venn

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Åh, medfølelse i sorga! Så vondt å høyre, men så godt at det vart ein god siste dag og ein god avslutning for ein fin venn

Takk, Hondacrv. Sant, 11 år med takknemlighet å se tilbake på.

[Ine]

Jeg var ikke forberedt på sorgen. At det sikkert er det samme eller i nærheten av å miste en person som betyr mye for deg. Før han ble syk tenkte jeg at etter liv med hund ville jeg fokusere på litt mer aktivitet utenfor hjemmet, og at det kunne bli fint å dra ut på aktiviteter der man ikke trenger å tenke på at man bør komme seg fortest mulig hjem, så hunden ikke trenger å være hjemme alene så mye.

Jeg er jo i en litt spesiell situasjon også, Mio har vært familien min de siste 3 årene. Fram til han var 8 år bodde vi sammen med x-samboer. Jeg har sammenlignet det med sorgen over å miste Mio med da det ble slutt mellom meg og x-samboer; jeg gråt ikke en eneste gang over at det ble slutt mellom meg og samboer, og var heller ikke lei meg for at vi gikk fra hverandre. Men det blir jo to litt for forskjellige ting å sammenligne og da; et forhold som hadde vært dårlig i flere år, og et forhold mellom meg og Mio, et vesen som utstråler så å si kun glede, og gir uforbeholden kjærlighet, men også er avhengig av deg.

Det første året etter at det ble slutt mellom meg og ex-samboer hadde jeg ansvar for både hunden og katten hver eneste dag og natt, husker til og med samboer sa jeg kunne avlive Mio hvis jeg ville. Men jeg kunne kanskje si ifra på forhånd hvis jeg valgte å gjøre det.

Han kom mer på banen etter hvert. I dette året undersøkte jeg om jeg fant noen som kunne være med å dele på å ha ansvar for han.

X-samboer kom mer på banen etter hvert, og hadde han oftest 1-2 dager sammenhengende et par ganger i måneden. Og tok han med til dyrlegen så å si alltid de 2 siste årene.

De nevrologiske symptomene kom gradvis dette året. Tidlig i vinter/vår begynte han å skli veldig på gulvet her jeg bor. Da kjøpte jeg inn tepper. I sommer så jeg at han hadde rykninger i hodet, varte et par sekunder i gangen. Jeg ringte til to dyrleger, ikke de som ga han Librela, men to andre pga nærmere avstand til der vi bor. Begge sa at dette kunne tyde på noe nevrologisk, men at de måtte se rykningene på video for at det skulle være noe vits å ta en undersøkelse og eventuelt henvise til nevrolog. Jeg klarte aldri å få tatt film av de. Jeg mistenkte epilepsi, men visste også at flåttmiddel kan gi sånne symptomer. Jeg sluttet å gi han flåttmiddel i sommer.

Veterinær ga han onsior pga skliing på glatt gulv. Han ble faktisk bedre etter 1 uke på onsior, men etter et par uker ble han verre av skliing igjen.

I denne perioden så vi at han innimellom fallt mot ene siden når han tisset. En gang i denne perioden går vi tur og Mio går litt bak meg. Plutselig ser jeg han liggende på magen, han har fallt, men kommer seg opp umiddelbart og fortsetter som ingenting har hendt, han snublet sikkert i seg selv.

Før siste gang han fikk Librela sa jeg til x-samboer at han skulle spørre Veterinær om symptomene kunne komme av Librela. Det var en ny veterinær der, ikke den faste. Veterinær sa at det kunne det, men hvis det var det trodde hun han hadde fått det tidligere, ikke etter at han hadde fått det i 5 år.

X-samboer leverte han til meg en halvtime etter sprøyta, og jeg så at Mio ikke hadde kontroll på bakbeina, sjanglet i bakparten og bakbeina, også når han stod stille. Dette var nytt.

Jeg gråter en del, men skjønner at sorgen må få komme, samtidig som jeg beveger meg framover. Jeg har jo et ganske spesielt liv sikkert, lite/ingen kontakt med foreldre og søsken, singel og ingen barn. Avsluttet et 5-årig oppfølgingsforløp i spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern i sommer, som jeg er ganske interessert at statsforvalteren skal få se på, det er mye som jeg kjenner igjen i flere mediasaker.

I vår og sommer gikk jeg og Mio mye i et lite skogsområde her i nærheten. Vi bor sånn til i Drammen at det er trafikk å høre nesten hvor enn vi går i nærheten, for å komme ordentlig ut i naturen måtte vi kjøre bil, og Mio var redd for bil, så det gjorde vi ikke. Vi har en fin gravlund vi har gått på, og den lille skogen jeg nevnte. I denne skogen var det litt oppoverbakker. Mio gikk jo litt mindre raskt og mindre springing etter hvert som han ble eldre. Han elsket jo også snusing. Noen ganger ville jeg bruke bakkene i denne lille skogen sånn at vi fikk litt "trening", jeg innførte derfor kommandoen "gå" når jeg ikke hadde tålmodighet til å stoppe hver 2. meter og snuse. En gang i vår/sommer toppet det litt over for meg, tror det var varmt og Mio ville snuse og stoppe. Jeg dultet da kneet mitt litt i siden på han, og han fallt. Jeg så han ble redd denne turen, han skjønte nok ikke hvorfor jeg gjorde dette. Jeg angret selvfølgelig og sa unnskyld og strøk han mange ganger. Jeg tror jeg fortalte dette til x-samboer, mener han sa det var menneskelig, og at hunder glemmer sånt fort, fordi de lever mer i øyeblikket enn mennesker.

Uansett, det er ikke mye som tyder på at Mio ble værende redd meg etter dette, men det er en sånn episode jeg tenker på.. Men, jeg bor under noen som har en 4-åring, og jeg hører de også noen ganger blir irriterte.. Jeg er ganske bevisst på at jeg ønsker å være trygg i meg selv, og også i kommunikasjon og samhandling med dyra.

Jeg husker jeg var på et kurs i regi av en stor hundeskole. Fokus var på lydighet og positiv forsterking. Mio var da 1-2 år. Jeg sa til kursleder: "Jeg skjønner ikke at dere får hunder så lydige kun ved bruk av godbit." Da sa hun faktisk; "hvis jeg ikke er fornøyd med henne gjør jeg sånn: hun kallte hunden inn, hunden brukte mer tid enn kursleder ville, og når hunden kom inn sa hun " nå var du for sein", så kleip hun hunden i øret så den skrek til. Dette var i pausen av kurset.

Ja ja, jeg husker jeg kløp Mio i øret en gang i forbindelse med passering av en hund.

De siste årene reagerte han veldig fint med kun godbiter ved passering, eller sitt og bli. Viste liten interesse for andre hunder, selv om de bjeffet mot oss, han var mye mer opptatt av å snuse sporene deres enn å hilse på de. Fram til siste librelasprøyta hadde vi 2-3 timer turer hver dag, og jeg hadde håpet at vi skulle ha det sånn i et par år til. Men han hadde sine utfordringer, fra et par uker etter at vi fikk han haltet han, ingen dyrleger fant ut akkurat pga hva. Men han hadde også perioder på år uten halting. Og godt fulgt opp av samme veterinær fra 2-årsalder til nå. I 2024 ble han operert for en kreftkul.

De 8 første årene hans bodde vi så å si I skogen med inngjerdet hage på 2 mål, der han var så mye han ville. Han var aldri lenger hjemme alene enn 6 timer, og det var uvanlig.

Jeg har kjøpt inn utstyr og bøker, har lyst til å ta opp tegning og maling igjen. Har den siste tiden hatt lyst til å flytte også, til et sted nærmere natur samtidig litt nærmere Oslo. Har også fått tips om at man kan ta på seg å passe hunder/katter. Hvis jeg hadde bodd nærmere Drøbak hadde jeg hatt lyst til å begynne på tegne/malekurs hos Reidar Finsrud. Mulighetene er åpne, spennende å ha livet litt åpent. Som vanlig blir det å ta en dag i gangen, hvis man må; en time i gangen.

[Ine]

Tror dessuten jeg finner litt trøst i setningen at vi hadde han til låns.

[~TM~]

Sorgen over et kjæledyr kan være like tung som over et menneske. Stor klem!

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Sorgen over et kjæledyr kan være like tung som over et menneske. Stor klem!

Takk!