Syk hund

[~TM~]

Godt, men også trist å lese, Ine. Godt at han har god appetitt og koser seg på tur, men trist at han er så ustø. Det blir interessant å høre hvordan han utvikler seg når det meste av Librela’en er ute av kroppen. Håper han blir stødigere da.

…og det er ikke så rart om det kommer noen tårer når du tenker på at hunder ikke lever evig. Det gjør det hos meg også ved tanken på hvor mye kortere hunden min lever enn det vi gjør og at vi en dag må ta farvel.

Jeg kom over disse to på nett for flere år siden, og måtte lagre dem. Jeg synes de sier mye:
«Dogs lives are short, too short, but you know that going in. You know the pain is coming, you’re going to lose a dog, and there’s going to be great anguish, so you live fully in the moment with her, never fail to share her joy or delight in her innocence, because you can’t support the illusion that a dog can be your lifelong companion. There’s such beauty in the hard honesty of that, in accepting and giving love while always aware that it comes with an unbearable price. Maybe loving dogs is a way we do penance for all the other illusions we allow ourselves and the mistakes we make because of those illusions.»

-Dean Koontz - The Darkest Evening of the Year.

-“What’s the hardest part about having a dog?” they asked, their tone casual, like it was just another question.

I glanced at the worn leash hanging by the door, my chest tightening. “Letting them go,” I said quietly.

They frowned a little, waiting for me to explain. “They come into your life like they were always meant to be there,” I said, trying to find the words. “They make everything better—simpler, brighter. And you think it’s always going to be that way. But it’s not. One day, they’re gone, and you’re left with all the space they used to fill.”

They nodded, but I wasn’t sure they understood. “It’s not the messes they made or the routines you have to let go of,” I continued. “It’s the absence. You walk into the house, and it feels... wrong. The quiet is heavier. The mornings don’t feel the same without them nudging you awake.”

“So why do it?” they asked, their voice softer this time.

I sighed, glancing down at my hands. “Because the love they give you is worth every bit of the heartache. They teach you how to love without holding back, even when you know it’s going to hurt in the end. And you keep choosing that love because you know it’s one of the best things you’ll ever feel.”

R.M. Drake �� from the book ' Dog People'

[Ine]

Så fint, TM.

Dette er min første hund. Før han ble syk postet jeg noe i sosiale medier om at jeg er veldig takknemlig for å få følge livsløpet hans, ha fått sett han fra ivrig valp til mer moderat 10-åring. Før dette var jeg med på turer med han 2-3 timer per dag, og han hadde så godt av den aktiviteten. De siste dagene har jeg tenkt på om aktiviteten og gleden han får når han er ute på tur er verdt det at han er så ustø inne, redselen og angsten han viser for å bevege seg og falle innendørs. Men han slapper heldigvis godt av innimellom. Får ta en dag I gangen nå også. Og det er vondt å være blant de som skal avgjøre når nok er nok. Men det er oppgaven man har påtatt seg som hundeeier..

Veterinær sa det fantes sløvende angstmedisin, men han mente det ikke var aktuelt for hunden. Har blitt anbefalt cbd-olje for angsten hans, men det er visst ikke lovlig i Norge. Har lest om andre eiere i Librela-grupper at de har hatt lignende år, det tror jeg ikke er verdt det for min 11-åring. Som du skriver blir det spennende å se om han reagerer positivt på at librelaen er ute av kroppen hans.

Så er jeg litt forberedt på livet etter Mio, det blir litt færre rutiner, mer mulighet for litt mer impulsivitet og andre hobbyer.

[Ine]

Da har vi avtalt at Mio skal få slippe. Han er så ustø, hvert steg er han ustø, faller og ligger i rare stillinger, klarer ikke bevege seg uten hjelp til en stilling han klarer å komme seg i for å klare å komme seg opp.

X-samboer var her i dag, og vi var enige om at det var på grensen nå. Forverring etter dette. Vi var ute og gikk tur i kveld, han er mindre ustø ute, snuser og er interessert i lyd og snusing. Men to turer som går greit ute forsvarer ikke at han er redd for hvert steg inne. Spist godt i ettermiddag. X-samboer kommer for å være her i morgen. Jeg er forberedt, vi gjør det for Mio sin del, han skal få slippe mer ustøhet nå.

[millact]

[Millen]

Det var leit, Ine.

[Ine]

Takk dere. Trist men riktig.

[Inagh]

At noe som er riktig skal være så vondt...

[frukt]

Så trist, men sikkert bra å ikke vente for lenge heller.

[Ine]

Riktig avgørelse ihvertfall, nå kommer han seg ikke opp fra liggende stilling. Heldigvis på yogamatte. Har spist godt i kveld, han skulle blitt 11 år 1. mars. Riktig å la han få slippe.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Så trist, men sikkert bra å ikke vente for lenge heller.

Absolutt! Takk frukt, og dere andre.

Glad vi får veterinær hjemme i morgen.

[My]

[Timar]

Åh, det var leit å høre.

[løve70]

Så leit

[Blondie]

Så vondt!

[Timar]

Håper dere får en fin avslutning i dag.

[celebelen]

[Neket]

[Molly]

Utrolig trist, men det høres ut som det er tid for å la ham slippe, ja

[Shun]

[Erica]

Så trist Ine. Vi måtte la vår hund slippe i sommer, kun 2,5 år. Det er den letteste, men tyngste beslutningen jeg har tatt. Vi hadde gjort det som var forsvarlig å gjøre, og prognosene var dårlig så det måtte bli sånn. Men så trist så trist. Føler veldig med deg.