En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Nei, det handler ikke om hva jeg klarer eller har mistet troen på, det handler om hva jeg VIL, hva jeg TRIVES med. Jeg synes ungene mine er verdens nydeligste, jeg elsker å være sammen med dem. Men det gir meg rett og slett ikke nok til at jeg vil gjøre det på fulltid.

Jeg synes du motsier deg selv her. Hvordan kan man med viten og vilje sette barn til verden, for så å ikke ønske å tilbringe mest mulig tid sammen med dem? Jeg sier ikke dette for å kritisere, altså, jeg skjønner bare ikke tankegangen. Nå ser vi også bort ifra jobb og lån og alt annet, vi snakker om å ønske. Hvordan har du det i helgene, da? Tripper du, og gleder deg til ukestart?

Jeg opplever også urolige dager, dager hvor jeg drømmer om et liv med reising og late dager sammen med mannen, dager hvor jeg blir sliten av å være så kreativ. Men det opplevde jeg periodevis på jobb også, stunder hvor jeg drømte om noe annet. Alle opplever å bli sliten og lei, men når man får barn blir man foreldre på fulltid, og jeg evner veldig godt å ta meg av egne barn uten å gå på veggen. Men det er kanskje ikke alle som klarer det?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Du spør "har det virkelig blitt slik"? Igjen, med bakgrunn i "gode gamledager" da det ikke var slik? Det er vel det du mener. Fordi mor da ikke var likestilt og gikk hjemme og passet barn?

Selvsagt blir du provosert av mitt tidligere innlegg, du føler deg truffet, hva?

Jeg driter i gamle dager, jeg blir bare mildt sagt oppgitt over foreldre som klager over ettåringen som kjeder seg hjemme, og som MÅ i barnehage.

[Kråka]

Sier meg helt enig med Skremmeren jeg.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Selvsagt blir du provosert av mitt tidligere innlegg, du føler deg truffet, hva?

Jeg driter i gamle dager, jeg blir bare mildt sagt oppgitt over foreldre som klager over ettåringen som kjeder seg hjemme, og som MÅ i barnehage.

Jeg følte meg overhode ikke truffet i det hele tatt. Ble bare forbauset over hvor virklighetsfjernt det du sa var og synes det er trist når man er så ensidig og vet så lite om å ha barn i bhagen. Det går jo helt tydlig frem at du ønsker deg tilbake til "gode gamledager" og du sier selv du forstår hva denne kvinnen vil frem til, ergo du deler helt sikkert mye av synet hennes.

For meg ville det være "absurd" å hode en 4 åring hjemme fra barnehagen.

Men hva tror du svaret er da? Kan du svare på det? Hvorfor har det blitt slik at kvinner ønsker å jobbe hvis det ikke er pga likestillingsaspektet og at kvinner i større grad også mener de er verdige nok til å forsørge selv selv? Hva er svaret ditt?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg vet ikke hvor gammelt barnet ditt er, men får en ide om barnehagebarn.

Jeg har en på skolen, og de begynner 08:30. Så hvis vi skulle hatt 2 timers kos på morgenen så måtte vi stått opp klokka 06... og i såfall måtte ungene i seng ENDA tidligere enn nå.

Yes hun er barnehage barn! Jeg vet det er luksus i forhold til skolebarn men jeg vil fortsatt velge å bo rett ved skolen og jobb slik at vi ikke bruker unødvendig tid til reising hver dag.

[Kråka]

lisa: man kan ha barnehageplass til en 4 åring, men ikke full tid. Min 5 åring går 3 dager i uken og de to andre dagene er vi i åpen barnehage og da er jeg sammen med dem. Jeg er veldig mye i den barnehagen med 120 barn og jeg ser da godt hvor slitsomt mange av de ungene har det. Spesielt de som kommer 06.45 og blir hentet 17. Jeg vil ha mest mulig våkentid med mine egne, og har vært heldig som kunne være hjemme.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av macy, her.

lisa: man kan ha barnehageplass til en 4 åring, men ikke full tid. Min 5 åring går 3 dager i uken og de to andre dagene er vi i åpen barnehage og da er jeg sammen med dem. Jeg er veldig mye i den barnehagen med 120 barn og jeg ser da godt hvor slitsomt mange av de ungene har det. Spesielt de som kommer 06.45 og blir hentet 17. Jeg vil ha mest mulig våkentid med mine egne, og har vært heldig som kunne være hjemme.

Hakk i plata macy, dette har vi vært gjennom utallige ganger før. Jeg snakker ikke om barn som er i bhagen fra 0645 - 1700. Jeg tror det er ytterst få barn som er det. (Det er ulovlig i vår bydel).
Hvor mange barnehager har 120 barn? Det har jeg aldri vært borti.

Jeg har sagt det før og sier det igjen. Hvis din erfaring med bhager er basert på dette eksemplet som du hele tiden bruker så forstår jeg nok dine valg. De bhagene rundt oss har 3 avdelinger og har en helt annen hverdag en de bhagene du hele tiden referer til.

[Kråka]

lisa: Det er 4 avdelinger med tilsammen 120 barn. Ikke alle er der på likt selvsagt. Men en avdeling kan ha 42 unger på en dag. Min egen gutt går ikke i denne barnehagen, han går i en kortidsbarnehage med bare 18 unger. Du vet kanskje ikke at det faktisk er veldig mange barn som går fra 06.45-17.00 hver dag hele uken. Hvorfor kan vi ikke få snakke om dem? Har de en verdig hverdag? Hvordan blir livet deres etter barnehage slutt? Selv om du kanskje ikke ofrer dem en tanke, så gjør jeg det.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av macy, her.

lisa: Det er 4 avdelinger med tilsammen 120 barn. Ikke alle er der på likt selvsagt. Men en avdeling kan ha 42 unger på en dag. Min egen gutt går ikke i denne barnehagen, han går i en kortidsbarnehage med bare 18 unger. Du vet kanskje ikke at det faktisk er veldig mange barn som går fra 06.45-17.00 hver dag hele uken. Hvorfor kan vi ikke få snakke om dem? Har de en verdig hverdag? Hvordan blir livet deres etter barnehage slutt? Selv om du kanskje ikke ofrer dem en tanke, så gjør jeg det.

Det blir for dumt Macy. I Oslo kommune har du ikke lov engang å ha barnet i bhagen i så mange timer hver dag så hvis du baserer ditt skrekksyn på barnehager på disse få tilfellene så deg om det.

Kan jeg spørre om du hater skoler like mye som bhager? Skal du undervise barna dine hjemme?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Hakk i plata macy, dette har vi vært gjennom utallige ganger før. Jeg snakker ikke om barn som er i bhagen fra 0645 - 1700. Jeg tror det er ytterst få barn som er det. (Det er ulovlig i vår bydel).
Hvor mange barnehager har 120 barn? Det har jeg aldri vært borti.

Jeg har sagt det før og sier det igjen. Hvis din erfaring med bhager er basert på dette eksemplet som du hele tiden bruker så forstår jeg nok dine valg. De bhagene rundt oss har 3 avdelinger og har en helt annen hverdag en de bhagene du hele tiden referer til.

Lisa: verden er større enn din bydel. Hos oss er regelen maks 10 timer i barnehagen pr. dag. Altså ett helt kvarter mindre enn det du her fremhever som ulovlig, usannsynlig og urealistisk.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Lisa: verden er større enn din bydel. Hos oss er regelen maks 10 timer i barnehagen pr. dag. Altså ett helt kvarter mindre enn det du her fremhever som ulovlig, usannsynlig og urealistisk.

Så du sier at mange barn er i barnehagen 50 timer per uke?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Lisa: verden er større enn din bydel. Hos oss er regelen maks 10 timer i barnehagen pr. dag. Altså ett helt kvarter mindre enn det du her fremhever som ulovlig, usannsynlig og urealistisk.

Men selv om det er lov så er det vel ikke til å stikke under en stol at de allerfleste barna ikke sitter der fra barnehagen åpner til den stenger?

[Sitron]

Alle barnehagene jeg har hatt mine barn i har hatt 9 timers dag som maks. Noe mer har vært ulovlig.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg følte meg overhode ikke truffet i det hele tatt. Ble bare forbauset over hvor virklighetsfjernt det du sa var og synes det er trist når man er så ensidig og vet så lite om å ha barn i bhagen. Det går jo helt tydlig frem at du ønsker deg tilbake til "gode gamledager" og du sier selv du forstår hva denne kvinnen vil frem til, ergo du deler helt sikkert mye av synet hennes.

For meg ville det være "absurd" å hode en 4 åring hjemme fra barnehagen.

Men hva tror du svaret er da? Kan du svare på det? Hvorfor har det blitt slik at kvinner ønsker å jobbe hvis det ikke er pga likestillingsaspektet og at kvinner i større grad også mener de er verdige nok til å forsørge selv selv? Hva er svaret ditt?

Vel, det "virkelighetsfjerne" innlegget du refererer til, handler utelukkende om å forstå at det finnes noen som ønsker å være hjemme, og det helt uten skjulte motiver som å snylte på staten, urtydde homofile, true likestillingen eller annet. Jeg savner gode artikler fra "normale", allminnelige hjemmeværende, dvs tanker og holdninger til måten man oppdrar og ser barn, uten de ekstreme ytterpunktene. Innlegget over handler heller ikke om slemme karrierekvinner og menn som driter i ungene sine. Jeg setter ganske enkelt spørsmålstegn ved tankegangen til Valentina, til dels for å prøve å forstå den, og dels for å lære henne om andre.

Du tillegger meg meninger jeg ikke har, Lisa, og det vil jeg ha meg frabedt. Jeg synes det er ganske trist at det ikke skal gå an å snakke om den hjemmeværende sin rolle, uten at likestillingen skal bringes på bane. Den har overhodet ingenting med saken å gjøre, da det er revnende likegyldig hvilken forelder som er hjemme, det idéelle er kanskje å bytte litt på det.

Jeg har riktignok et ønske om å se barna mine så mye som mulig, og jeg elsker å tilbringe tid sammen med dem. Skal man leve slik, må man prioritere litt annerledes, ettersom alt koster det samme for vår familie som for familier hvor begge er i full jobb. Vi får ingenting ekstra, men har kanskje vært flinkere å planlegge i forkant. Perioden barna er små raser fort forbi, så det er snakk om en liten del av et langt liv, hvor man nedprioriterer jobb for å ta seg av barn. Jeg insinuerer ikke at alle MÅ gjøre det slik, men jeg er uenig i argumentasjonen hvor man gjerne finner på å "skylde" på barna, at ettåringer MÅ i barnehage. Jeg sier fremdeles ikke at det er feil å tenke at ettåringen må i barnehage, jeg er bare uenig. Det er tydelig at vi som diskuterer ser og oppfatter barn på forskjellige måter, og jeg tror jo selvsagt at mine tolkninger er riktige. (Og jada, barn er forskjellige, men enkelte behov er felles for de alle.)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Alle barnehagene jeg har hatt mine barn i har hatt 9 timers dag som maks. Noe mer har vært ulovlig.

Men dette er en lokal bestemmelse, og andre steder har de andre grenser.

[Lisa]

Jeg tillegger deg ikke noen andre meninger en de som helt tydlig fremgår av innlegget ditt tidligere i tråden Skremmeren.

Jeg spør igjen hva du tror (til det spørsmålet du selv stilte om hvorfor det har blitt sånn)?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men dette er en lokal bestemmelse, og andre steder har de andre grenser.

Og spørmålet var om det er vanlig at barn derfor er der fra bhagen åpner til den stenger?

[Lisa]

Faktum er at arbeidsuken i Norge ikke har blitt utvidet, den er fortsatt på 37.5 timer. Hvis folk da har barna sine i barnehagen i 45-50 timer per uke så er det ikke samfunnet det er noe galt med men foreldrene.

Nå må jeg stenge FP slik at jeg får gjort noe på jobben i dag!

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men dette er en lokal bestemmelse, og andre steder har de andre grenser.

Selvsagt, jeg sier bare at slik er det ganske mange steder. Denne diskusjonen er forresten blitt omtrent som special olympics.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg tillegger deg ikke noen andre meninger en de som helt tydlig fremgår av innlegget ditt tidligere i tråden Skremmeren.

Jeg spør igjen hva du tror (til det spørsmålet du selv stilte om hvorfor det har blitt sånn)?

Ja, særlig. Du skriver at jeg ønsker meg tilbake til gamle dager, og da må du neste vise meg hvor jeg skriver det. Jeg har heller ikke sagt at det er noe galt med at kvinner og menn ønsker å jobbe, Lisa. Jeg etterlyser en debatt hvor vi snakker om barn og familie, om behov og ønsker - en debatt hvor man kan snakke om hjemmeværende, uten at det blir oppfattet som en trussel for likestillingen ettersom det er sannsynlig at det er kvinnen som MÅ være hjemme. Jeg har snakket om hjemmeværende foreldre som evner å gi barna en spennende og aktiv hverdag, og jeg savner uttalelser fra samfunnsorienterte mennesker som mener de egner seg bedre som omsorgspersoner for sine barn, enn ansatte i barnehagen.

Jeg skjønner ikke helt hva som er så virelighetsfjernt eller truende med mine synspunkter og spørsmål, men det er nå så.