I forrige uke kom vi over en diskusjon om abort

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg forstår at folk tenker sånn. For det første vet man ikke om resultatet av å bære frem et barn blir "et liv i elendighet", og for det andre aksepterer vi ikke drap av mennesker selv om de lever, eller sannsynligvis i fremtiden kommer til å leve, et liv i elendighet - så om man ser på et foster som et menneske, så skjønner jeg godt at man er engasjert abortmotstander.

Ja, da slapp jeg å svare ettersom Skilpadda gjorde det for meg.

[Dixie Diner]

Skremmern og AlfaCharlie:

[Sitron]

Som en person i en situasjon der ganske mange ville valgt abort som alternativ, så kan jeg bekrefte at det fint går an å få barn som har det godt, selv om det/de nødvendigvis ikke var ønsket i utgangspunktet.

Hilsen ikke-fanatisk abortmotstander.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hilsen ikke-fanatisk abortmotstander.

Gulp. Jeg er enig med Sitron!

[Sitron]

La det ikke skje igjen!

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

La det ikke skje igjen!

Vel, det kommer jo mye an på deg.

[Røverdatter]

Jeg kan godt forstå argumentene til abortmotstandere. Jeg har tenkt masse på spørsmålet, og selv om man ikke kan si noe om en situasjon man aldri har vært i, så tror jeg at jeg hadde hatt store problemer med å ta bort et liv som vokste i meg. Jeg kjenner at det blir helt feil.

Men jeg kan ikke sette min personlige følelser foran det samfunnet er best tjent med, og det de andre samfunnsmedlemmene er best tjent med. Det holder ikke for meg å kjenne noen som har født et sterkt uønsket barn som det har gått bra med, når det er så mange det ikke går bra med overhodet.

[Agent Scully]

Jeg er kanskje noe så sært som en hyklersk abortforkjemper. Jeg er nemlig for fri abort, vel å merke før forsteret når en viss størrelse. 12 uker er i meste laget føler jeg, med mindre det er påvist store misdannelser på fosteret, men DET er en annen diskusjon. Grunnene til dette er blant annet kvinners rett til å bestemme over egen kropp og liv, og at jeg ikke ser den prinsipielle forskjellen mellom et befruktet egg og veldig ungt embryo, og mener det kan forsvares å fjerne et lite embryo på samme måte som man benytter spiral og annen prevensjon.

MEN jeg ville aldri valgt det for meg selv. Nå har jeg aldri vært i nærheten av en slik problemstilling. (Jeg har brukt dagen derpå angre-pille de få gangene annen prevensjon(eller hjernen) har sviktet) Jeg tror at hvis jeg hadde foretatt en svangerskapsavbrudd i f.eks. uke 11 så hadde det blitt svært vanskelig å komme over dette, og jeg måtte hatt en svært god grunn overfor meg selv. Siden jeg har god økonomi og nært forhold til familie så skulle jeg taklet et ikke-planlagt svangerskap med eventuell eneomsorg for et barn på strak arm, så jeg ser ikke umiddelbart hva denne grunnen skulle ha vært.

[Skilpadda]

Kif: Jeg kan virkelig ikke se hva som er hyklersk ved å være for selvbestemt abort, selv om du aldri ville valgt det selv. Selvbestemt betyr jo at man skal ha et valg, ikke at man er nødt til å velge det.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Kif: Jeg kan virkelig ikke se hva som er hyklersk ved å være for selvbestemt abort, selv om du aldri ville valgt det selv. Selvbestemt betyr jo at man skal ha et valg, ikke at man er nødt til å velge det.

Helt enig. Det er ikke det minste hyklersk å være for at andre skal ha muligheten til å velge noe man ikke ville valgt selv. Det er derimot et tegn på perspektiv og vett i skallen.

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

Jeg er kanskje noe så sært som en hyklersk abortforkjemper. Jeg er nemlig for fri abort, vel å merke før forsteret når en viss størrelse. 12 uker er i meste laget føler jeg, med mindre det er påvist store misdannelser på fosteret, men DET er en annen diskusjon. Grunnene til dette er blant annet kvinners rett til å bestemme over egen kropp og liv, og at jeg ikke ser den prinsipielle forskjellen mellom et befruktet egg og veldig ungt embryo, og mener det kan forsvares å fjerne et lite embryo på samme måte som man benytter spiral og annen prevensjon.

MEN jeg ville aldri valgt det for meg selv. Nå har jeg aldri vært i nærheten av en slik problemstilling. (Jeg har brukt dagen derpå angre-pille de få gangene annen prevensjon(eller hjernen) har sviktet) Jeg tror at hvis jeg hadde foretatt en svangerskapsavbrudd i f.eks. uke 11 så hadde det blitt svært vanskelig å komme over dette, og jeg måtte hatt en svært god grunn overfor meg selv. Siden jeg har god økonomi og nært forhold til familie så skulle jeg taklet et ikke-planlagt svangerskap med eventuell eneomsorg for et barn på strak arm, så jeg ser ikke umiddelbart hva denne grunnen skulle ha vært.

I såfall er jeg også hyklersk. For fri abort for andre, men har en rimelig streng holdning dersom det skulle gjelde meg. -Utelukker for eksempel en del prevansjonsmidler fordi de virker på en måte som ikke stemmer med min holdning til når liv begynner. Det skal veldig mye til før jeg skulle tatt abort, men jeg skal ikke si at det aldri kunne ha skjedd.

[Polyanna]

Jeg er som Kasia og Kif: For meg er et foster et liv. Jeg vet ikke helt fra NÅR (befruktning? Når hjertet slår? Når det kan bevege seg?), men i hvert fall før uke 12. For meg er abortspørsmålet veldig vanskelig. Jeg kunne ikke gjort det selv. Samtidig ser jeg at det er umulig å komme til en universell konklusjon om når livet begynner, eller i hvert fall at det begynner før uke 12. (Jeg kan godt argumentere for at livsverdet i ALLE fall begynner en gang uti svangerskapet når fosteret får en bevissthet, kjenner smerte, osv.)

Jeg har ingen argumenter for at jeg føler som jeg gjør angående abort før uke 12. Og det blir umulig å dytte min ikke-rasjonelt-baserte formening om hva som er liv på noen andre, som mener at et foster før uke 12 IKKE har livets rett uten mors samtykke. At en kvinne skal bære frem et barn hun virkelig ikke ønsker seg. Konsekvensene av en sånn lov er for uhyrlige. De også, kan man vel kanskje si.

Denne diskusjonen går veldig i baklås når det Skremmern (og flere) EGENTLIG er imot er selvbestemt abort. Ikke at et er mor vs. far som bestemmer. Men jeg forstår at det er der man ender opp, når man faktisk mener at abort er "barnedrap". Da blir det på en måte ENDA verre at man ikke bare dreper et barn, men dreper et barn som er sterkt ønsket av en av foreldrene. Jeg ser det.

[Polyanna]

Jeg er forresten veldig glad for at abort har blitt noe man kan diskutere litt mer nyansert enn tidligere. Det har jo vært litt av et tabu, egentlig, å være i det minste bittelitt skeptisk. Selvbestemt abort ble, etter at det besluttet, nærmest en litt hellig ku. Enten man "SELVFØLGELIG for!", ellers så var man Ludvig Nessa. Og av de to båsene så er den første minst ubehagelig...

[Divine]

Gud, nå ble jeg glad!

Jeg har nemlig aldri skjønt denne enten-eller-holdningen om at "det er jo bare en celleklump, få det vekk" eller "abort er drap og satans styggedom og måtte dere brenne i helvete alle sammen". Jeg er også nemlig en av dem som er for fri abort, men som kjenner jeg ofte blir provosert, lei meg og noen ganger til og med sint når jeg hører at noen vurderer å ta abort. Jeg har gått mange runder med meg selv angående dette, og jeg har ikke kommet til noen annen konklusjon enn at det bunner rett og slett i følelser. For meg personlig er abort å ta liv, og jeg har følt at jeg har vært den eneste som har ment dette, men samtidig har vært for selvbestemt abort. Nå ser jeg heldigvis at det er andre som deler mine tanker og følelser rundt dette, og det gjør godt. Følgende sitater fra henholdsvis Kasia og Polyanna oppsummerer veldig fint hva jeg mener om temaet:

Sitat:

Men jeg kan ikke sette min personlige følelser foran det samfunnet er best tjent med, og det de andre samfunnsmedlemmene er best tjent med. Det holder ikke for meg å kjenne noen som har født et sterkt uønsket barn som det har gått bra med, når det er så mange det ikke går bra med overhodet

Sitat:

Jeg har ingen argumenter for at jeg føler som jeg gjør angående abort før uke 12. Og det blir umulig å dytte min ikke-rasjonelt-baserte formening om hva som er liv på noen andre, som mener at et foster før uke 12 IKKE har livets rett uten mors samtykke. At en kvinne skal bære frem et barn hun virkelig ikke ønsker seg. Konsekvensene av en sånn lov er for uhyrlige.

[Agent Scully]

Kanskje jeg er litt streng med meg selv Det jeg ville belyse er at det er en liten forskjell på å være for selvbestemmelse av abort, og å være for abort. Ved å signalisere at jeg er for abort, så flagger jeg jo en viss aksept for det. Men jeg ville jo ikke valgt det selv. Det er spesielt langtidsvirkningene jeg er redd for, forskning viser jo at mange kvinner aldri kommer over en abort, men sliter med det i lang tid. Og det er jo ikke noe jeg ønsker andre å slite med. I denne settingen blir denne "Det er OK for deg, men ikke for meg"-holdningen ufin. Det jeg mener er: "Hvis du føler du må, så aksepterer jeg det, men jeg tror ikke det er noen lettvint løsning og jeg ville ikke valgt det selv" Kanskje jeg burde lage en button?

[Polyanna]

Jeg forstår hva du mener, Kif. Hyklersk blir feil ord, men jeg finner heller ikke helt det ordet som dekker den veldig kompliserte tankerekken bak dette.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg forstår hva du mener, Kif. Hyklersk blir feil ord, men jeg finner heller ikke helt det ordet som dekker den veldig kompliserte tankerekken bak dette.

Nyansert?

[Polyanna]

Takk, men tja, nei, ikke helt.

[Skilpadda]

I-stand-til-å-innse-og-respektere-at-folk-og-situasjoner-er-ulike? Men det er kanskje ikke et ord?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

I-stand-til-å-innse-og-respektere-at-folk-og-situasjoner-er-ulike? Men det er kanskje ikke et ord?

Nja, mer "jeg-mener-det-er-galt-men-klarer-ikke-å-bevise-det-så-derfor-har-du-like-mye-rett-som-meg". Eller noe sånt.