Sv: På oppfordring: "perfekte fedre"
Opprinnelig lagt inn av Claire, her.
Jeg tror den perfekte far er en som kan være mann, og bevare sin mannlighet, samtidig som han kan være myk, og ikke føler at identiteten hans blir truet dersom han viser seg fra en mer følsom side. Han er rett og slett naturlig, og seg selv hele veien. Prøver ikke å leve opp til verken et macho-ideal eller et myk-mann-ideal. Han har integritet, trygghet og våger å være tydelig overfor barna. Han "overtar" ikke uktritisk og ubevisst mors kanskje noe mer kose-schmozete tilnærming til barna. Noe av det verste jeg hører er fedre/menn som høres ut som et ekko av sin kone/samboer/kjæreste. Altså en helstøpt mann med trygghet og integritet. Tar to av dem, takk. 
Amen.
Hver gang "perfekt" nevnes angående mødre så er det de ønsker å følge anbefalte råd for ting som kosthold og barnesikring. Er det slik at mødre per def har grunnpakken i orden og perfeksjonerer ved å holde seg oppdatert på siste nytt innen barnehold? Mens menn kan kalles perfekte hvis de får grunnpakken på plass? Stiller vi virkelig så mye lavere krav til fedre enn mødre?
Kjør debatt.
__________________
Cappuccino (01), Cortado (04), Espresso (07)
Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen, som om vi bar et barn varsomt på armen.
|