Sv: På oppfordring: "perfekte fedre"
Opprinnelig lagt inn av Claire, her.
Men hvem er det som har disse forventningene? Jeg tror egentlig mødre krever mer av seg selv, og kvinner krever mer nok også mer av hverandre. Jeg tror ikke egentlig at fedre verken krever eller forventer at mødre er tipp-topp-oppdatert på det aller siste innen kosthold og barnesikring og barnespsyologi osv.. Som Ryli sier, de har nok muligens en noe mer avslappet holdning.
Og er det utelukkende for barnas skyld at man går med liv og lyst inn for å oppdatere seg maksimalt? Eller handler det litt om fasade, i barnehagen, på skolen, i omgangskretsen, på nett (!) ...? Mange slitne mødre/kvinner å registrere, både her og i RL - men hva er det vi sliter oss ut på, er det å være "flinkest" i klassen? Den evige tankevirksomheten rundt hva man kan gjøre BEDRE. For det blir vel aldri BRA NOK?
(Og plutselig handlet det om "perfekte mødre", igjen - sorry, Ryli. )
Igjen et innlegg som er svarer akkurat det jeg hadde i tankene.
Så vi er alle enig at vi, som i oss kvinner, mødre etc, stiller høye krav til oss selv og til andre mødre. Jeg ser egentlig ikke noe galt i det, det er ikke noe galt i å strekke seg etter å bli bedre. Men for noen tipper det over, og flink-pike-syndromet sniker seg innpå. Det er når man stiller urimelig høye krav til seg selv, og alle andre, på alle områder det blir for mye. Jeg tror det er slik betegnelsen "perfekte mødre" har kommet på NM. Noen brukere tror at noen andre brukere klarer å leve opp til det ideelle på alle områder.
Men hvordan skal vi klare å jevne ut forskjellen mellom krav til mor og far. Er det mødre som skal begynne å stille høyrere krav til fedre? Er det fedre som skal begynne å stille høyere krav til seg selv? Eller er det mødre som skal slutte å kreve så mye av seg selv?
__________________
Cappuccino (01), Cortado (04), Espresso (07)
Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen, som om vi bar et barn varsomt på armen.
|