Ville du tatt med barna på politiske demonstrasjoner?

[Mirasol]

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Så utrolig taknemlig du må være som er født i trygge Norge, og ikke i Gaza, Kongo, Irak, Rwanda osv. osv.

Ja det er klart jeg er takknemlig for det, jeg føler meg utrolig priviligert!

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Det har da Canisa alltid.

Jeg tar meg daglig i å tenke at jeg er utrolig heldig som har blitt født og vokst opp i Norge, og det skremmer meg at mange ser ut til å ta det som en selvfølge. Å velge "å lukke øynene" for all elendighet, ikke engasjere seg og "beskylde" dem som engasjerer seg (politisk, humanitært, økonomisk) for å nøre opp under konflikter, ha baktanker (ex. Gilbert og Fosse) og være med på å skape ufred, bråk og hærverk fordi man deltar i en demonstrasjon som utvikler seg, pga. av en liten gruppe, til bråk og herverk gjør meg oppgitt.

"Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv."

Selv om jeg ikke møter opp på demonstrasjoner og ikke viser mitt engasjement på samme måte som deg og flere andre her (ikke bor jeg i en by med markeringer heller), så er da ikke det ensbetydende med at jeg lukker øynene og later som at alt er bra?

Jeg har heller ikke "beskyldt" noen for noe som helst, jeg syntes Lisa hauset opp et enkelt innlegg av Mjau og misforsto henne med vilje og tilla henne meninger hun ikke hadde, så derfor "blandet" jeg meg i diskusjonen. Jeg tåler heller ikke den urett som rammer andre bedre enn den urett som rammer meg selv! Kanskje det var derfor jeg prøvde å hjelpe Mjau å forklare meningen?

Når det gjelder menneskemengder så er det en personlig angst-greie for meg. Ikke så stor at jeg ville oppsøke psykolog for det, men slik at jeg ikke kaster meg avgårde på en kjempekonsert for å stå forrest o.l. Det er vel dårlige erfaringer som ligger til grunn blandet med følelsen av å miste kontrollen og frykt for hva som kan skje videre. Jeg lot meg overtale til å bli med på Rådhusplassen ved Millenniumsfeiringen med ca 100 000 på et og samme sted. Jeg har aldri før vært så redd, med fulle folk overalt, fyrverkeri som ble skutt mellom beina på folk (da som en del av feiring, ikke som demonstrasjon eller for å skade noe), og en fæl følelse av å ikke komme meg ut. Og jeg var ikke full heller, kanskje det hadde vært bedre da?

Så jeg har mine grunner, men det betyr ikke at jeg er en del av sofapartiet (ei heller FrP ), eller at jeg ikke bryr meg. Jeg gjør det bare på andre måter enn jeg føler for å greie ut om her.

Og jeg hørte forøvrig intervjuet med Atle Dyregrov i dag, og han sa det jeg mente om saken! Barn kan godt være med i demonstrasjoner, men ikke om det er fare for/stor sannsynlighet for at det blir opptøyer slik det var i går.