Har ste-besteforeldre "plikt" til å behandle biologiske og inngifte barnebarn likt?

[Gaia]

Jeg leste dette innspillet i Aftenposten i går og har tenkt mye på det i etterkant. Vi har ikke denne problemstillingen i vår familie. Begge foreldreparene er skilt men de inngifte besteforeldrene behandler både ste-barnebarna og biologiske barnebarn helt likt. Vi har også personer i omgangskretsen som har opplevd at foreldrene til nye partnere har tatt i mot nye barnebarn med åpne armer og har omtalt seg selv som bestemor/bestefar fra paret har flyttet sammen.

Samtidig så mener jeg at man ikke kan kreve av noen at de skal være like mye bestemor eller -far for inngifte barnebarn, som det de er for barnebarn de har kjent hele barnets livet. Å avvise dem totalt er helt klart veldig dårlig gjort, men å kreve full likestilling er (nesten) like urimelig, syns jeg. Spesielt i de tilfellene der barne allerede har to (eller flere) sett med fungerende besteforeldre syns jeg ikke det er rimelig å bli så sint som det innskriveren gir uttrykk for at hun er.

Nå er jeg litt av den skolen som mener at man kan forvente (og kreve) mer av egen slekt enn av inngiftet slekt. Ikke minst fordi jeg har sett en rekke eksempler på at man kan ha verdens beste forhold til svigerfamilien helt til det blir brudd.