Har ste-besteforeldre "plikt" til å behandle biologiske og inngifte barnebarn likt?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Familie er familie, gjennom blod eller ikke. Det blir som å si at besteforeldre ikke har "plikt" til å behandle adoptivbarnebarn som sine egne.

Eg synest det bir litt søkt å blande inn adoptivbarn. Adoptivbarn er jo pr. definisjon eigne barn (her barnebarn). Det er ikkje stebarn. Stebarn har i dei fleste tilfelle to sett besteforeldre i utgangspunktet, så "stebesteforeldre" blir jo ein tilleggsbonus.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg synest det bir litt søkt å blande inn adoptivbarn. Adoptivbarn er jo pr. definisjon eigne barn (her barnebarn). Det er ikkje stebarn. Stebarn har i dei fleste tilfelle to sett besteforeldre i utgangspunktet, så "stebesteforeldre" blir jo ein tilleggsbonus.

Men det finnes også mange uten og. Så lenge det her er snakk om små barn som oppdras av steforelder som sine egne, så syns jeg det er ytterst merkelig at resten av familien velger å diskvalifisere de som familiemedlemmer. Hva om disse barna blir stebarnsadoptert? Skal da de ikke-biologiske besteforeldrene komme 7 år etter og si: jah, nå er dere endelig gode nok for oss!

[Pusurkine]

Jeg synes hun i dette innlegget i Aftenposten krevde veldig mye av sine svigerforeldre jeg da.

Jeg har erfaring med å komme inn i en familie med 2 barn i tilsvarende alder som hennes. Og mine erfaringer er slike:
Ved jul og andre høytider har ofte skillsmissebarn veldig mange de skal besøke, de skal være med far til hans familie og mor til hennes osv, i tillegg har de nye søsken hos far. Når barna ble litt større hadde de i tillegg egne venner de ville treffe i jula f.eks, så for å ikke beslaglegge all tiden deres med familie, har vi ofte ikke hatt de med til mine svigerforeldre.

I tillegg var de hos faren sin annenhver uke (akkurat som barna til denne damen), og det medførte at de også ofte ikke var tilstede på mer sporadiske besøk. Og når de var hos meg prøvde vi å legge inn besøk av mine foreldre, men igjen man kan ikke bruke hele helgen til familie for barn som nærmer seg tenårene, de har egne venner, håndballkamper, bursdager osv, osv, slik at å få inn besøk til svigerforeldrene mine ofte når barna var hos meg, fort kunne bli litt mye. De helgnene de var hos far var det jo hans familie de prioriterte.

Vi har vært på ferie med svigers, og da har mine barn vært med, og vi har vært der på middag en hel del ganger, og de behandler barna mine hyggelig, men ikke som barnebarn, til det er ikke relasjonen tett nok, men de blir behandlet som familie alikevel, bare ikke så nært.

Jeg synes det har vært viktig for meg å styre mine barns forventinger til mine svigerforleldre litt også, dvs jeg har prøvd å la de få fordelene av å være i familie med dem, uten å tenke på seg selv som barnebarna deres.