Den store champagnetråden

Jeg er veldig på bølgelengde med Benmurphy. Charlemagnes standardchampagne er veldig god. Årgangschampagnen deres er aldeles fantastisk og banker Moët & Chandon ned i støvlene. De store champagnehusene bruker enorme summer på reklame, og dette gjør varene deres uforholdsmessig dyre. Du gjør langt oftere gode champagnekjøp når du kjøper fra små produsenter.

I tillegg til Charlemagne, er dette mine favoritter:
Bollinger Special Cuvée: En av de kraftigste champagnene. Mangler noe eleganse, men jeg liker den veldig godt.
R & L Legras Cuvée St. Vincent 1996: I særklasse den beste jeg har smakt. Har absolutt alt - fylde, eleganse og nær evigvarende lengde.
R & L Legras Vieilles Vignes 1998: En billigere Legras, men veldig god. Smaksmessig et sted mellom Bollinger og Charlemagne.
Lanson Gold Label 1996: Aldri har en så god champagne vært solgt så billig i Norge. Finnes fremdeles i noen butikker rundt omkring i distiktene. Nesten helt utsolgt på østlandet.
Eric Rodez: Veldig kraftig, men en del syrligere enn Bollinger. Mange vil nok hevde at denne må ha mat. Jeg har kun drukket den til mat, og skal ikke protestere på det.
Franck Bonville Blac de Blanc 2002: Nok en matchampagne, men på den elegante siden.