Gå tilbake   Foreldreportalen > FPForum > Generell diskusjon > Nyheter og media

11-åringer med selvmordstanker

Nyheter og media Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.

 
 
Trådverktøy Visningsmåter
Gammel 15-02-09, 13:00   #17
Perhonen
Pessimistisk Optimist.
 
Perhonen sin avatar
 
Medlem siden: Jul 2007
Hvor: Trondheim
Innlegg: 3.230
Perhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelen
Standard

Sv: 11-åringer med selvmordstanker

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Av fagmiljøene blir også dette kalt for selvskading men det er motivasjonen for denne formen for selvskading som man kan betegne annerledes. Dersom det er for oppmeksomhet ligger det ofte noe annet bak denne rispingen. Det som gjør at de som bare risper seg en liten periode får minimalt med hjelp er at man ikke dør av å rispe seg. Man kan holde på med risping daglig uten at det utgjør en fare for en selv. Det som imidlertid kan være lit verre er når det er underforliggende depresjoner, personlighetsforstyrrelser, seksuelt misbruk o.l.

Desverre er det slik innen barne og ungdomspsykiatrien som du beskriver, det skal mye til å få hjelp fordi det er så få plasser. Det sier seg i grunnen selv at en som risper ikke blir prioritert fremfor en like snill og stille ungdom som er aktivt suicidal. Grensene går ved aktiv suicidalitet og psykose for å få innleggelse ved en psykiatrisk ungdomspost.

Får ikke gutten din hjelp via bup? Har han fått tilbud om psykolog?

Sønnen min har vært kasteball i bup i 4 år, men fordi han ikke har adferdsvansker som gjør at han er til fare for andre enn seg selv blir han en som stadig vekk blir satt til side til forhold for barn som er mer utagerende. Min sønn sliter med psykiske vansker, antagelig har han en bipolar lidelse. At han ikke ser noen mening med livet, at han velger å ligge under dyna fremfor å delta i livet sammen med andre mennesker er noe bup ikke vet hva de skal gjøre med. Innleggelse har vært forsøkt. Også i forhold til det å få gutten på skole, som de mente jeg ikke mestret fordi jeg var for snill. At teamet der han var innlagt heller ikke mestret å få ham på skolen ble en overraskelse for dem. Kanskje var det ikke mor som var problemet likevel. Jeg har en hel perm med møtereferater, over tiltak som har vært foreslått, men som aldri har blitt i verksatt på grunn av manglende økonomiske og menneskelige ressurser. Jeg har bedt dem komme hjem til oss og snakke med ham. Det kan de ikke gjøre, fordi de ikke jobber med barn/unge på den måten. Osv osv. Så jeg må innrømme jeg er skeptisk til det "tilbudet" bup kan gi til barn og unge. Utagerende adferdsvansker er kanskje lettere å jobbe med.

Perhonen er ikke aktiv   Svar med sitat
 


Innleggsregler
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke skrive svar
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke endre dine innlegg

BB code is
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 04:10.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2026, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no