Lettbrus kan føre til diabetes (db.no)

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det denne undersøkelsen viser, eller indikerer, er selvsagt, som HI påpeker, at det stort sett er folk som generelt er ganske usunne som drikker mye lettbrus. Jeg kjenner få folk som spiser sunt og variert, drikker mye vann, trener regelmessig og sover godt, som også drikker masse lettbrus (de finne selvsagt, da). Og hvis man titter i handlevogner ( ) så ser man jo at lettbrusen stort sett har følge med mengder av annen usunn mat.

Jeg er et datapunkt her. Jeg har i flere år nå utelukkende spist sunn mat. Jeg har trent uten avbrudd, ikke spist en eneste liten teskje med sukker eller noe med sukker i - og drukket masse pepsi max. Men jeg er kanskje et dårlig datapunkt, for jeg har ikke fått diabetes? Blodsukkeret har ligget paddeflatt hele veien.

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Jeg er av de som mener at å skylde på viljestrke er ett argument man bruker for å slippe å ha viljestyrke..
Motivasjonen i forkant er alt.
Abstinenser er ikke SÅÅ sterke at man bare ikke KAN leve uten! Det er snakk om relativt små sug, men som vi klarer å blåse opp til å bli gigantiske, fordi vi faktisk VL ha det! Jeg har sluttet å røyke, jeg har sluttet å drikke brus, jeg har tilogmed en gang for veldig lenge siden sluttet med hasj, og det er faktisk ikke SÅ vanskelig, bare man vil! Det går ikke på styrke i viljen, men det å faktisk ville!
Jeg VIL IKKE slutte å spise sjokolade. Derfor klarer jeg ikke.

Jeg vet dette høres veldig unyansert ut for mange, men jeg tror nå uansett det er slik..

Jeg synes det er unyansert at du mener din erfaring er global og ikke begrenset til deg. Min erfaring er ikke i samsvar med din.

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Ja...
Det som er rart, er alle som sier det er såå vansklelig å slutte å røyke, men personlig er det tusen ganger vanskeligere med sjokolade...
Der jeg virkelig mener man trenger viljestyrke, er når det gjelder trening... Det er ren vilje, selv om motivasjonen er på topp, krever det fortsatt MAASSE å gjennomføre jevnlig...

Hvorfor i svarte skal alle synes det er lett å ikke spise sjokolade og vanskelig å trene fordi du synes det?

Jeg gleder meg stort sett alltid til å trene, men jeg må legge opp livet mitt og absoultt alt jeg spiser eller vurderer å spise eller drikke etter hva jeg kan tåle uten å trigge søtsuget mitt. Ikke fordi jeg ikke er motivert til å holde suget unna, ikke fordi jeg ikke egentlig gidder. Men fordi jeg vet av erfaring at det er grenser for hvor lenge jeg orker å gå i time etter time i døgn etter døgn å kun tenke på usunn mat. Jeg orker ikke å se lengselsfullt på hvert eneste sjokoladepapir og må dermed legge opp hele livet etter at maten må styres slik at dette unngås. Kom faen ikke her og prøv å si mer til meg om viljestyrke!

Jeg beklager hvis jeg har misforstått det du har skrevet her. Men om jeg har skjønt deg riktig så er det på HØY TID du tar et kraftig oppgjør med hvordan du ikke skiller mellom dine egne erfaringer som gjelder deg - og på andres erfaringer som gjelder dem.