Er det uhøflig å være ærlig?

Jeg har tenkt litt på dette i dag og grunnen til at jeg har undret meg over dette er i grunnen enkel som bare det. Det har seg slik at jeg alltid har det ytterste setet når jeg er ute og reiser. Vel når jeg kom på toget i dag satt det en kvinne på setet mitt. Jeg går bort og gjør henne oppmerksom på det, hvorpå hun blir sittende. Som normalt er sier jeg at jeg gjerne vil ha setet mitt, da begynner hun å bevege på seg samtidig som hun sier: "Du har vel ikke noe i mot å sitte innerst slik at jeg kan sitte ytterst, foreldrene mine sitter nemlig der (hun peker over midtgangen)". Jeg svarer: " Det har jeg mye i mot, jeg foretrekker mitt eget sete". Damen ble tydelig irritert og jeg ble sittende i mine egne tanker. Selvsagt fikk jeg meg et nytt sete (ytterst et annet sted) når konduktøren stemplet billetten min. Jeg sier da værsågod til damen uten at hun sier takk. Så mitt spørsmål blir som følger: Er det ikke lov til å si at man faktisk har noe i mot det, dersom man har det og følgelig ikke bytte sete?

Mitt argument for å ikke bytte sete er rett og slett at jeg ofte blir astmasyk på tog, fly og buss. Dersom jeg bli syk er det ekstra ille å site innerst i og med at jeg mest sansynlig trenger oksygen (dette skjer ganske ofte når jeg reiser). Et annet aspekt er at det er lite luft innerst. Dette forteller jeg aldri dersom jeg sier nei takk til å gi mitt yttersete til andre. Spørsmål numme to blir da: Er det enklere å forstå et nei om man får en grunn?