Er det uhøflig å være ærlig?

Jeg har tenkt litt på dette i dag og grunnen til at jeg har undret meg over dette er i grunnen enkel som bare det. Det har seg slik at jeg alltid har det ytterste setet når jeg er ute og reiser. Vel når jeg kom på toget i dag satt det en kvinne på setet mitt. Jeg går bort og gjør henne oppmerksom på det, hvorpå hun blir sittende. Som normalt er sier jeg at jeg gjerne vil ha setet mitt, da begynner hun å bevege på seg samtidig som hun sier: "Du har vel ikke noe i mot å sitte innerst slik at jeg kan sitte ytterst, foreldrene mine sitter nemlig der (hun peker over midtgangen)". Jeg svarer: " Det har jeg mye i mot, jeg foretrekker mitt eget sete". Damen ble tydelig irritert og jeg ble sittende i mine egne tanker. Selvsagt fikk jeg meg et nytt sete (ytterst et annet sted) når konduktøren stemplet billetten min. Jeg sier da værsågod til damen uten at hun sier takk. Så mitt spørsmål blir som følger: Er det ikke lov til å si at man faktisk har noe i mot det, dersom man har det og følgelig ikke bytte sete?

Mitt argument for å ikke bytte sete er rett og slett at jeg ofte blir astmasyk på tog, fly og buss. Dersom jeg bli syk er det ekstra ille å site innerst i og med at jeg mest sansynlig trenger oksygen (dette skjer ganske ofte når jeg reiser). Et annet aspekt er at det er lite luft innerst. Dette forteller jeg aldri dersom jeg sier nei takk til å gi mitt yttersete til andre. Spørsmål numme to blir da: Er det enklere å forstå et nei om man får en grunn?

[Sitron]

I ditt tilfelle, så er det enklere å forstå et nei om man får en grunn. Jeg hadde ansett deg som vanskelig om du bare hadde kommet med et enkelt "nei, det vil jeg ikke" om jeg hadde spurt om å få bytte, fordi ungene mine satt på andre siden.

[Maz]

Nei det er ikke uhøfflig å svare ærlig på et spørsmål. Men det er selvsagt mye lettere å forstå det om en får en grunn.

[Luftslottet]

I dette tilfellet var det ikke du som var uhøflig, nei. I utgangspunktet mener jeg det er den som tar seg til rette om skal være ydmyk, og ikke den som har rettmessig krav på setet. (Men ikke hør på meg, jeg er et hespetre når det gjelder denslags. Kan finne på å krangle med folk som sitter i seter reservert for reisende med små barn og sånn. )

Og på spørsmål nr. 2: Her ville jeg nok ha oppgitt grunn, for jeg antar at ville forstått ditt nei med mer velvilje da.

[Joika]

Jeg vet i alle fall at jeg ikke haddde giddet krangle om dette. Hadde nok syntes du var sær som syntes det var en så stor sak å sitte akkurat der. Jeg kan i alle fall skjønne at det er ok å sitte sammen med reisefølget sitt, om man har det. Jeg syntes det har høyere pri en at noen har et "nevrotisk" forhold til å sitte innerst.

Om det er uhøflig å være ærlig? Nei. Men er du litt sær? Ja. :ærlig:

Edit: Så ikke at du hadde grunn. Slumse-leser.

Da stiller ting seg anderledes. Du burde kunne sagt dette til dem.

[DollyDuck]

Hvis det var meg som ville bytte sete med deg i denne situasjonen, så hadde jeg for det første spurt før jeg tok meg til rette. Hvis du bare hadde sagt nei hadde jeg nok synes du var litt vanskelig. Men hadde jeg fått forklart grunnen hadde jeg selvsagt forstått det og ikke brydd meg om å spørre om å bytte med deg.

[Esme]

Om man ikke oppgir noen grunn til at man ikke vil bytte, så må man regne med at den andre personen kanskje antar at man ikke har noen spesiell grunn. Så da får man velge, om man ønsker å forklare seg eller la være og risikere at den andre blir sur.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

I ditt tilfelle, så er det enklere å forstå et nei om man får en grunn. Jeg hadde ansett deg som vanskelig om du bare hadde kommet med et enkelt "nei, det vil jeg ikke" om jeg hadde spurt om å få bytte, fordi ungene mine satt på andre siden.

Men når du selv er i femtiårene og dine foreldre i syttiårene, er det da et must å sitte ved dem?

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

I dette tilfellet var det ikke du som var uhøflig, nei. I utgangspunktet mener jeg det er den som tar seg til rette om skal være ydmyk, og ikke den som har rettmessig krav på setet. (Men ikke hør på meg, jeg er et hespetre når det gjelder denslags. Kan finne på å krangle med folk som sitter i seter reservert for reisende med små barn og sånn. )

Og på spørsmål nr. 2: Her ville jeg nok ha oppgitt grunn, for jeg antar at ville forstått ditt nei med mer velvilje da.

Hehe, sånt gjør jeg også gitt.
Men hvorfor er det ikke mulig å godta et enkelt nei med velvilje?

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg vet i alle fall at jeg ikke haddde giddet krangle om dette. Hadde nok syntes du var sær som syntes det var en så stor sak å sitte akkurat der. Jeg kan i alle fall skjønne at det er ok å sitte sammen med reisefølget sitt, om man har det. Jeg syntes det har høyere pri en at noen har et "nevrotisk" forhold til å sitte innerst.

Om det er uhøflig å være ærlig? Nei. Men er du litt sær? Ja. :ærlig:

Edit: Så ikke at du hadde grunn. Slumse-leser.

Da stiller ting seg anderledes. Du burde kunne sagt dette til dem.

Hvorfor har fremmede rett til å vite slikt når de sitter i mitt sete og jeg ikke har lyst til å bytte? Dette er jo personlig informasjon, gudene skal vite at det er stigmatiserende nok om jeg får et anfall.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Om man ikke oppgir noen grunn til at man ikke vil bytte, så må man regne med at den andre personen kanskje antar at man ikke har noen spesiell grunn. Så da får man velge, om man ønsker å forklare seg eller la være og risikere at den andre blir sur.

Men forventer vi virkelig en forklaring når noen sier nei til noe?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Men når du selv er i femtiårene og dine foreldre i syttiårene, er det da et must å sitte ved dem?

Must og must, man kan jo selvsagt tilbringe en hel reise uten å kommunisere med dem man reiser sammen med, men det er jo en smule kjedelig. Poenget er at folk flest blir sur av folk som bare sier NEI når det ikke er noe tydelig som sier hvorfor og så lenge det er greit for deg at folk tror du er et hespetre, så er jo det opp til deg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Men forventer vi virkelig en forklaring når noen sier nei til noe?

Tja, forventer og forventer. Men det finnes jo mange mennesker som ikke er greie fordi de ikke vil rett og slett, og om man ikke oppgir en grunn så må man forvente at man kan bli mistenkt for å være en av dem.

Personlig sier jeg heller kontant nei om det er noe som spiller rolle for meg og synes det er greiere at noen blir sure enn å si noe som jeg føler er privat.

[m^2]

Du har sete med nummer på - om det var veldig viktig for de andre å få seter vedsiden av hverandre kunne de besilt det sånn

Nei, du er ikke vanskelig når du ber om å få det setet du vitterligen har bestilt og betalt for
At du har grunn til det har de egentlig ingenting med.

[pulverheksa]

Når noe er viktig for en er det greit å yttre dette på en høfflig måte.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Du har sete med nummer på - om det var veldig viktig for de andre å få seter vedsiden av hverandre kunne de besilt det sånn

Det fungerer dessverre ikke alltid sånn med NSB. Jeg bestilte billetter til ungene og meg månedsvis i forveien, men vi fikk likevel ikke sitte ved siden av hverandre (Oslo-Bergen) fordi "maskinen skrev de ut slik og det var ikke noe å gjøre med". Heldigvis så var de som satt slik til at det var naturlig å bytte, villig til å gjøre det når jeg forklarte hvorfor.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Hvorfor har fremmede rett til å vite slikt når de sitter i mitt sete og jeg ikke har lyst til å bytte? Dette er jo personlig informasjon, gudene skal vite at det er stigmatiserende nok om jeg får et anfall.

De har ikke rett på det, men de er heller ikke tankelesere.

Jeg er kanskje rar sånn, men jeg har ingen problemer med å informere fremmede mennesker om diverse sykdom, så lenge dette gir meg fordeler i form av forståelse. (Jeg har vært ekstremt åpen om enkelte ting, og har aldri møtt annet enn positive holdninger).
Hva er problemet med å gi en kort forklaring som "jeg har en sykdom, og vil derfor sitte her som planlagt"?

[Mei]

En gang jeg skulle fly 14 timer møtte jeg opp 6 timer før på flyplassen bare for å få et sete mot midtgangen. Da jeg kom inn i flyet hadde en annen satt seg der, og han ble mildt sagt forbannet da jeg sa at jeg gjerne ville sitte der. Jeg følte på alle måter at jeg hadde retten på min side, og ser ikke noe behov for å fortelle fremmede mine grunner til hvorfor jeg vil sitte der jeg sitter. Om det var veldig viktig for han burde han gjort som meg, møtt opp tidlig og sikret seg setet på redelig vis.

[Retz]

Jeg synes ikke det er uhøflig, særlig ikke når hun formidler antagelsen "du har vel ikke noe i mot..." til deg. Da synes jeg det er helt greit å korrigere. Dette med å oppgi grunn synes jeg også er helt unødvendig, det er ikke noe andre har noe med. Blir de sure, so be it.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

De har ikke rett på det, men de er heller ikke tankelesere.

Jeg er kanskje rar sånn, men jeg har ingen problemer med å informere fremmede mennesker om diverse sykdom, så lenge dette gir meg fordeler i form av forståelse. (Jeg har vært ekstremt åpen om enkelte ting, og har aldri møtt annet enn positive holdninger).
Hva er problemet med å gi en kort forklaring som "jeg har en sykdom, og vil derfor sitte her som planlagt"?

Fordi at jeg ikke vil at verden skal se at jeg er syk, det har verden ikke noe med. Det med å oppgi personlig informasjon til fremmede byr meg i mot. Det blir alltid slik oppstandelse og blikk og alt sånt når jeg får anfall i det offentlige rom, og tro meg det er mer enn nok. Når jeg fra tid til annen blir nødt til å si fra, la oss si dersom det er en parfymedame ved siden av meg så er det ille nok.

Dersom jeg hadde spurt noen om å få ta deres sete så hadde jeg ikke blitt sår om de hadde sagt nei. Det er jo ikke noe problem.

Når det kommer til denne damen kunne hun da snakket med konduktøren selv. Det var det tross alt jeg som gjorde og dermed sørget for at hun fikk sitte med sine foreldre fordi jeg fikk nytt sete.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Fordi at jeg ikke vil at verden skal se at jeg er syk, det har verden ikke noe med. Det med å oppgi personlig informasjon til fremmede byr meg i mot. Det blir alltid slik oppstandelse og blikk og alt sånt når jeg får anfall i det offentlige rom, og tro meg det er mer enn nok. Når jeg fra tid til annen blir nødt til å si fra, la oss si dersom det er en parfymedame ved siden av meg så er det ille nok.

Dersom jeg hadde spurt noen om å få ta deres sete så hadde jeg ikke blitt sår om de hadde sagt nei. Det er jo ikke noe problem.

Når det kommer til denne damen kunne hun da snakket med konduktøren selv. Det var det tross alt jeg som gjorde og dermed sørget for at hun fikk sitte med sine foreldre fordi jeg fikk nytt sete.

Uansett så kommer det ann på hvordan man sier ting og da.
Men jeg mener fortsatt at det må kunne gå ann å insinuere en forklaring om at man ikke mener å være vanskelig, og at man har sine årsaker.
Dette handler jo om at dine årsaker er mer tungtveiende enn deres, for å si det sånn. Det går ann å understreke det, uten å si så mye.

[Mei]

Dersom det ikke hadde vært reserverte seter i hovedinnlegget ville jeg kanskje sett annerledes på det, men all den tid det er det synes jeg ikke Skvetten trengte forklare noe som helst.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Uansett så kommer det ann på hvordan man sier ting og da.
Men jeg mener fortsatt at det må kunne gå ann å insinuere en forklaring om at man ikke mener å være vanskelig, og at man har sine årsaker.
Dette handler jo om at dine årsaker er mer tungtveiende enn deres, for å si det sånn. Det går ann å understreke det, uten å si så mye.

Joda, men når damen allerede sitter i mitt sete og bare tar det som en selvfølge at jeg skal synes det er greit får jeg ikke lyst til å gi så mye som et eneste hint. For jeg synes i grunnen det er nokså frekt å innta en annens sete.