Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Psykiske lidelser og muskel/skjelett er altså verstingene jevnt over.

Da tenker jeg slik: Av de jeg har snakket med som har hatt behov for psykolog så er det ett gjennomgangstema jeg hører hele veien: Det er ikke hjelp å få. Psykologer er ikke å oppdrive om man ikke betaler selv. Det er gjerne et år å vente og sånn.

Ergo er jo dette fiksbart. Man må inn med flere psykologer slik at en som knekker psykisk får riktig og rask nok hjelp. En depresjon blir jo gjerne ikke bedre om den får gjære lenge. Jeg synes det er et bedre mål å få folk friske og i jobb enn å kjefte syke folk ut i jobb. Og jeg tror snylterne blir mindre motivert til å snylte om det kreves av dem at de da stiller hos psykologen sin fra og med i morgen og værsågod, her er sykemeldingen.

Muskelplager mener jeg at man skal trene opp i større grad enn i dag. Man skal ikke gå sykemeldt i lange og brede med sånt. (Unntak for sykdommer som ikke kan trenes vekk, men jeg mener at det meste av belastningsskader fint lar seg fikse med trening.)
Igjen mener jeg at det ikke er så mange som tar imot en sykemelding når det stilles krav til tre dokumenterte styrketreninger i uka hvis de ikke egentlig feiler noe.

Og de som feiler noe vil jo da bli friske.

Har jeg løst problemene da tro?

Dette er nettopp det jeg mener med aktivitet underveis i sykmeldingsperioden. Aktivitet som kan være med å endre ÅRSAKEN til at man ikke kan gå på jobb.

Når det gjelder dette med psykologhjelp har jeg som arbeidsgiver vært aktiv overfor NAV ("raskere tilbake") og vår IA-konsulent for å få hjelp til syke ansatte. Noen ganger har det hjulpet, andre ganger har det vært utfordringer fordi f.eks psykologen midt i behandlingen selv er blitt sykmeldt, eller fordi den ansattes bakgrunn og kultur ikke tilsier at psykolog er løsningen.