Sv: Røyking og svært ekstroverte barn
Jeg velger å se bort fra historien med pm'en og svarer ut fra resten av tråden.
Jeg må si at jeg blir overrasket over at så mange FP-brukere blir så følelsesmessig opprørte av hva barn sier og spør om. Jeg må bare signere alle de som skriver noe om barns undring og moralske sans. Jeg ville selvsagt forklart min gutt litt om hva man sier og ikke om jeg opplevde at han gikk over streken. Samtidig ville jeg forvente at den voksnes reaksjon sto i samsvar med situasjonen.
Jeg ble selv spurt høylytt i garderoben om jeg hadde barn i magen. Hvorfor ikke? Vill jeg ikke ha barn? Osv. Her var det flere barn og foreldre til stede. Kjipt for meg, siden jeg hadde abortert uka før, men det ville ikke fall meg inn å bli snurt på barnet, eller faren for den saks skyld. Hun lurte, og jeg svarte. Faren syntes nok det var mer ubehagelig.
|