Søndagsrevyen - om overgrep mot barn

[Røverdatter]

Jeg kjenner provoseres av påstanden om at vi trenger å høre dette lydopptaket, og så å si bevitne overgrep mot barn for å ristes ut av likgyldighet og orke å ta det innover oss. At vi må føle smerten for å forstå hvor alvorlig det er. Det har jeg faktisk ingen problemer med å forstå helt av meg selv. Og det håper jeg gjelder de fleste av oss.

Jeg tror ikke dette er en vekker for noen av oss, men en trigger til å få folk til å ta enda større avstand, og samtidig distansere seg mer. Det er en psykologisk forsvarsmekanisme som er vanskelig å styre - det å distansere seg fra det som er vondt. Det er jo et velkjent fenomen at vi blir mer og mer avstumpet i forhold til å ta nyhetssaker med sterke bilder innover oss. Det har ikke hjulpet på vår evne til å ta saker alvorlig at vi får virkeligheten rett inn i stua. Det har tvert imot øket likgyldighet og øket vårt mentale forsvar mot saker som opprører oss. Dette igjen resulterer i at mediene stadig må vise verre og verre scener for å opprøre og engasjere folk. Og så flyttes grensene for hva vi tåler å se/høre til stadighet. Og dermed blir alvorlighetsgraden stadig lavere også.

I tillegg så får den nysgjerrigheten og kikkermentaliteten som finnes i det fleste mennesker en form for obskøn tilfredsstillelse. Uansett hvor mye vi sier at dette er frastøtende og at det gjør oss kvalme, så er det helt menneskelig at vi ønsker å se det likevel. Hadde det ikke vært slik så ville vi ikke hatt tabloide nyheter. Det er stygt og kynisk av mediene å dekke seg bak samfunnsopplysning i saker som denne, når de egentlig bare gir folk det de vil ha for å få seertall. Det brytes stadig barrierer og jeg er neimen ikke sikker på at de er til det beste for dem som er ofre.