Søndagsrevyen - om overgrep mot barn

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Enig med kasia og HP. Jo mer jeg har lært om dette feltet, jo mer jeg har snakket med dem som er ofre, jo mer faglitteratur jeg har lest på feltet, jo mindre behov har jeg for å se og høre. Jeg trenger det ikke. jeg vet og forstår uten å måtte lytte til barneskrik av angst og smerte.

Da jeg hørte på p2s Verden i dag om en 6 måneder gammel baby som var blitt voldtatt så underivet og magesekken ble ett, for noen måneder siden måtte jeg kaste opp. Jeg trenger det ikke nær meg, særlig når jeg ikke rekker å få opp det profesjonell skjoldet. Jeg trenger ikke detaljer om småjenter som er blitt voldtatt med staur av en milits i Zimbabwe eller en ungjente som sitter i grønnåpebad fra morgen til kveld etterå ha blitt gruppevoldtatt av en gjeng soldater, helt ødelagt. Jeg trenger ikke å se nærbilder av hvordan omskjærte og igjensydde jenter revner fra navlen til anus etter å ha forsøkt å føde et dødt barn i dagevis i en jordhytte i Somalia. Jeg trenger ikke å se overgrepet av en far mot hans tre år gamle datter for å forstå at det er avskyelig, ondt, rått og at hun vil bli ødelagt for livet, at hun vil slite med å ha selvrespekt, relasjoner, angst, smerte og å sette grenser og vise omsorg.

At folk trenger DETALJER for å forstå dette er trist.

Ikke alle jobber med dette, Mim.

Ser du ikke forskjellen på det og på et innslag der etterforskere innen feltet viser litt om hva og hvordan de jobber? Lydopptaket ble ikke tatt ut av intet. Det handlet om stemmeanalyser, om geografisk plassering og hva som vanskeliggjør nettopp det arbeidet.

Joda. Vi forstår og forstår helt uten reportasjer. At det er leit. Nesten litt kinkig, kan man si. :ironi:

Men det setter ikke sinnene i kok. Og kanskje det er nettopp det som må skje.

Hele overgrepsproblematikken er preget av folk som vil skjermes. Mye av det får lov til å eksistere fordi mange ser en annen vei. Og, med tanke på momentet om at man blir mer og mer "herdet" og upåvirkelig...Det var ikke akkurat bedre før i tiden. Ved å informere og påvirke har man fått bukt med masse mørketall.

For meg er det å rette reaksjonen mot NRK en måte å se en annen vei på. Jeg er som sagt ikke sikker på hva jeg mener om akkurat denne reportasjen, men jeg synes det er tragisk at etter slike ting så blir mange mest opptatt av det grusomme de synes NRK gjorde.

Hvorfor diskuterer vi ikke land som ikke bryr seg om barn av andre nasjonaliteter? Hvorfor raser vi ikke over lover som fortsatt ikke er på plass mens dette skjer? Det var jo temaet i nyhetssendingen. Det var jo den virkelige tragedien. Ikke at vi fikk høre barnegråt.

Det må da være lov å synes at det i seg selv er en tragedie uavhengig av om lydbåndopptaket burde vært kringkastet eller ikke? Hvor vi velger å plassere engasjementet vårt i en sånn sak? Hva som setter sinnene våre i kok når vi får et innblikk i en grusom bransje?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Dette er jeg helt enig i, Kie, don't kill the messenger er et viktig budskap! Man bør selvsagt bruke krefter på å være sint på overgriperne. (Balansert sint, selvsagt. Sint på det de gjør, men ikke dem, ettersom så mange overgripere selv er ofre som skulle hatt hjelp.)

Man skal IKKE se en annen vei, og jeg tror at ved å være et engasjert menneske i nærmiljøet, SE andre barn og være tilgjengelig, vil man kunne gjøre noe. Ikke ha så høy terskel for å ringe barnevernet når man er bekymret er en god start.

Det var vel nettopp det jeg ville frem til.

[Bequita]

Kasia sier akkurat det jeg også føler og mener, på en superbra måte!

Selv om jeg ser at dette må ha fokus for å kunne bekjempes, synes jeg fortsatt var ille å spille det lydsporet. Særlig så tidlig og uten forvarsel. Og når slike innlegg komme helt uten innspill til hva vi som enkeltmennesker kan gjøre mot dette, føler man seg maktesløs i tillegg. Og det er rett og slett ikke konstruktivt for noen part at det sitter en hel masse mennesker og føler det sånn. JA, vi må forske på hvordan vi best mulig kan hjelpe ofrene og stoppe overgrepene. Men hvordan? Det hadde de ingen forslag til. Jeg gikk inn på Redd Barnas nettsider, men fant heller ikke der noe sted man kan donere penger til dette.

Nei, hele demokratiet er ute og kjøre. Vi forpester jordkloden og lar barna gå til grunne mens vi bekymrer oss for skatten og bilavgiftene.

[Mamarazzi]

Det man "skyter budbringeren" aller mest for her, er vel at NRK sendte innslaget såpass tidlig på kvelden - og uten advarsel mtp lydopptaket...

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Vet du, Kie, jeg nekter å bli med på en diskusjon om hvem som har mest empati og omtanke for ofrene her.

Hvem snakker om det? Jeg kom med motargumenter i forhold til påstander om at det var ren kynisme og sensasjonslyst dette handlet om.

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Saken er hva som er den beste måten å sette fokus på, og den beste måten å formidle hva som skjer. Selv om jeg mener det er unødvendig å vise overgrepene direkte, så betyr det ikke at jeg ikke bryr meg om ofrene eller syns det er mindre viktig enn deg å ivareta dem.

De viste ikke overgrepene direkte. De viste hvordan de jobber, hva de trenger mer ressurser til, hvorfor man trenger bedre samarbeid og lovgiving. Denne tråden viser vel egentlig mest hvorfor man kanskje burde ha tonet det litt ned. Fordi det bikker over og folk fokuserer på noe annet. Kanskje for å skjerme seg selv? Samtidig tenker jeg at det kanskje får folk til å forstå nettopp hvorfor man trenger mer enn at vi skjønner at det er forferdelig. For å vise akkurat hvorfor man trenger mer ressurser.

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Erfaringsmessig så blir folk mer avstumpet etterhvert som bildene blir sterkere, enten det gjelder pedofili, sultende spedbarn eller vold eller annet. Overgrep mot barn er et tema som fortjener stor fokus hele tiden, og ikke bare noen uker rundt et grotesk medieoppslag.

Ja. Samtidig så kan man jo spørre hva folk ser for seg når man nevner hungerkatastrofer etc. Veldig mange ser for seg nettopp bilder fra tv-skjermen. Inntrykkene som har blitt formidlet før. Kevin Carters bilde av gribben og barnet for eksempel. Det er som regel gjennom sanseinntrykk vi påvirkes sterkest. Det er der vi husker best.

Det vil ikke si at man skal gjøre alt stadig mer brutalt. Men noen ganger må man kanskje la være å "sminke" sannheten bort.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Det man "skyter budbringeren" aller mest for her, er vel at NRK sendte innslaget såpass tidlig på kvelden - og uten advarsel mtp lydopptaket...

Og der er det ikke så mange som er uenige. Selv NRK er jo enige i det.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Bequita, her.

Og når slike innlegg komme helt uten innspill til hva vi som enkeltmennesker kan gjøre mot dette, føler man seg maktesløs i tillegg. Og det er rett og slett ikke konstruktivt for noen part at det sitter en hel masse mennesker og føler det sånn. JA, vi må forske på hvordan vi best mulig kan hjelpe ofrene og stoppe overgrepene. Men hvordan? Det hadde de ingen forslag til. Jeg gikk inn på Redd Barnas nettsider, men fant heller ikke der noe sted man kan donere penger til dette.

De satte jo fingeren på akkurat det. Det er noen flaskehalser som må gjøres noe med. Man håper vel på at politikerne skal ta for seg det som stemmegiverne er opptatt av.

Kanskje målet var å sette sinnene i kok for å få i gang en samfunnsdebatt av dette og tvinge politikere til å redegjøre for hvordan de vil foreta seg noe.

Men nå koker jo mange pga. NRK, først og fremst.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

For meg er det å rette reaksjonen mot NRK en måte å se en annen vei på. Jeg er som sagt ikke sikker på hva jeg mener om akkurat denne reportasjen, men jeg synes det er tragisk at etter slike ting så blir mange mest opptatt av det grusomme de synes NRK gjorde.

Og det er vel nettopp det Kasia prøver å formidle, dog fra "andre siden". Poenget er jo at det er NRK som har gjort en feil her ved å formidle budskapet på en helt feil måte. Ved å sende så sterke innslag fjerner de fokus fra saken da det som formidles er altfor sterkt å ta innover seg.

Man dreper ikke budbringeren selv om man mener det, man prøver i stedet å lære budbringeren en annen og mer egnet måte å formidle sitt budskap på.

[My]

Ja, litt av saken her er jo at veldig mange tydeligvis skiftet kanal med det samme de hørte gråten, og derfor ikke fikk med seg hele saken. På den måten virket det litt mot sin hensikt, i motsetning til om de startet med å forklare saken, og kun hadde med lydklippet til slutt for å understreke.

[kie]

Der kan vi være enige. Men jeg fikk ikke akkurat inntrykk av at folk var i harnisk på sakens vegne. Heller på egne vegne.

Og dermed skulle jeg ønske at folk rygget litt og omprioriterte litt.

I tillegg opplevde jeg det på en sånn måte at det virker merkelig å gå etter NRK når saken inneholder så utrolig mye større "issues" man kan reagere på. Jeg klarte ikke å bli opprørt på NRK. Jeg var opprørt, kvalm og jeg gråt. Og jeg skjønner ikke helt hvordan man klarer å ta på skylapper og fokusere på NRK da. Det er som om en budbringer har noe ekstremt viktig å si, og så henger man seg opp i uttalefeil..

Kanskje saken rett og slett er for nær for meg. Man skal ikke se bort ifra det heller.

[Bequita]

kie: Jeg ser såklart flere sider av saken, og jeg må innrømme at jeg ble jo motivert for å prøve å gjøre noe, og det var vel en del av reporterens mål. Jo mer jeg tenker på det, desto mer provosert blir jeg faktisk av at samfunnet vårt fortsatt behandler ofre for ulike typer overgrep så dårlig som vi gjør. Til og med her, i Norge. Humanismens høyborg? Vi liker å se på oss selv som bedre enn mange andre kulturer, hvor kvinner for eksempel blir sett på som skitne hvis de er blitt voldtatt.

Men er vi egentlig noe særlig bedre? Fortsatt er straffene for overgrep mot barn latterlig lave. Enda mer så faktisk, enn straffene for voldtekt av voksne kvinner. Og nesten ingen blir dømt uansett. Hva er straffen hvis en overgriper noensinne blir dømt? Og motiveres de til å få behandling? Og hva skjer med ofrene? Som Mim sier, de er overrepresentert blant de som har det verst i samfunnet vårt. Straffen for dem blir livslang. Og det er så vanvittig provoserende! Hva blir det neste? Vi er ikke noe bedre vi, enn de andre kulturene hvor ofrene på ulike måter blir sett på som mindreverdige. Det er ikke bare unnlatelsessynd, det er mye verre!

Jeg blir kvalm av å tenke på at dette viktige arbeidet ikke prioriteres, mens politikerne diskuterer bilavgifter og bruker usannsynlige mengder med tid på å formulere stadig nye latterlige reformer.

[kie]

Nettopp.
Og det sies at det aller verste er at faren for å faktisk bli tatt for overgrep er så liten at økte straffer ikke engang vil hjelpe så mye før det er fikset.

Man trenger ressurser og man trenger holdninger som gjør at folk ikke er redde for å se og melde ifra. NRK-reportasje er jo noe for seg selv, men jeg er litt redd for hva reaksjonene kan representere av ønske om å skånes. Fordi det er nettopp det som ligger bak i mange tilfeller når barn blir gående og lide uten at noen melder ifra. Det er ikke nødvendigvis slik at man må se på NRK for å ta inn over seg hvordan noen barn lider, men det at vi som medmennesker ikke vil utsettes for andres tragedier er allerede et såpass stort problem i forhold til barn som lider at man bør være litt kritisk når den impulsen dukker opp.

Kanskje er det riktig å skjerme seg i forhold til NRK-reportasjen. Kanskje ikke. Det viktige tror jeg er at man er reaksjonen litt bevisst slik at det ikke blir en ryggmargsrefleks som vi ukritisk har med oss overalt. Vi kan si at "men JEG er ikke slik" alt vi vil, men faktum er jo at dette er en helt normal reaksjon og at det nettopp er ydmykheten for at man også er menneskelig som sikrer at man tar seg selv i det dersom man er i ferd med å se en annen vei når det gjelder.

[Mamarazzi]

Jeg tror ikke man automatisk får skylapper når man refererer til reportasjen og denne tråden... Det er ikke lett å finne frem til de virkemidlene som treffer best - og som faktisk gjør at fokuset på overgrep økes - og som igjen fører frem til økt handling. At dette må tas ytterligere tak i er ikke å stikke under en stol!