Gå tilbake   Foreldreportalen > FPForum > Generell diskusjon

Tror du på spøkelser?

Generell diskusjon Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.

Se resultatene: Tror du på spøkelser
Ja 43 27,74%
Nei 84 54,19%
Vet ikke? Kanskje? Eller kanskje ikke? 28 18,06%
Deltakere: 155. Du kan ikke stemme på denne undersøkelsen

 
 
Trådverktøy Visningsmåter
Gammel 04-05-10, 15:23   #13
amor
Den som gir seg...
 
amor sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 3.710
amor har mye å være stolt avamor har mye å være stolt avamor har mye å være stolt avamor har mye å være stolt avamor har mye å være stolt avamor har mye å være stolt avamor har mye å være stolt avamor har mye å være stolt avamor har mye å være stolt avamor har mye å være stolt avamor har mye å være stolt av
Standard

Sv: Tror du på spøkelser?

Vel. Jeg kan godt fortelle om noe som har fått meg til å bli mer åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi evner å se. Dette bli veldig privat, men jeg velger å sette noen ord på det.

Da mine tvillingjenter ble født, et planlagt keisersnitt, ble jeg påført en skade under operasjonen. Det var blitt kuttet over/i en vene i buken som skapte en indre blødning. Dette ble ikke oppdaget. Jeg ble sydd igjen og alt var i orden. Vel. Ca 1 døgn etterpå erfarte jeg en smerte jeg ikke kan sette ord på. Det var voldsomt. På et visst tidspunkt forsvant smerten og jeg forstod at jeg kom til å dø.

Min daværende mann var til stede og jeg tok farvel med han. Takket for årene vi hadde fått og ba han om å ta vare på barna. Jeg takket for alt og for meg.

I hu og hast ble jeg lagt på operasjonsbordet. I mellomtiden hadde jeg mistet bevisstheten. Jeg var alikevell "med" på en måte. Jeg erfarte aktiviteten i korridoren, i heisen og videre inn på operasjonsstuen. Jeg hørte det som ble sagt hele tiden. Jeg fikk hjertestans under reoperasjonen.

Da dette skjedde møtte jeg min pappa igjen. Han døde i en dramatisk bilulykke da jeg var 11 år. Det var han som "møtte" meg. Han stod i et lys med et smil om munnen. Jeg var på vei mot han, men kom ikke helt frem. Før jeg var fremme, så vinket han til meg og snudde seg.

Dyktig karkirurg og hennes team fikk liv i meg igjen.

Vel. Jeg har i den siste tiden slitt med kroppen. Smerter spesielt i nakke/skuldre. For et par uker siden fikk jeg anledning til å oppsøke en healer og jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å tape på det. Anser meg for å være relativt avslappet til alt åndelig, men ikke avvisende. Føler ikke at det er rett å avvise noe på grunnlag av egen skepsis. Mitt andre møte med healeren ble veldig spesielt. Under behandlingen sa hun at vi hadde besøk i rommet. Jeg lurte på hva/hvem hun så, og kjente på en viss undring og forvirring.

Hun begynte å beskrive en mannskikkelse. Hun beskrev min pappa.

Vel. Hun kan umulig ha visst når han ble født, når han døde og på hvilken måte. Hvor høy han var og andre kjennetegn.

Når hun hadde fortalt meg alt dette, så sa jeg at du beskriver min døde pappa. Det visste hun allerede visstnok... eh.... En veldig spesiell opplevelse.

Hun formidlet videre noe som pappa var opptatt av at ble fortalt meg.

Det er umulig å ikke la seg prege av en slik hendelse.

__________________
Mamma til fem
Wish It ☆ Dream It ☆ Do It
amor er ikke aktiv   Svar med sitat
 


Innleggsregler
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke skrive svar
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke endre dine innlegg

BB code is
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 23:48.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2025, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no