Tror du på spøkelser?

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av amor, her.

Da dette skjedde møtte jeg min pappa igjen. Han døde i en dramatisk bilulykke da jeg var 11 år. Det var han som "møtte" meg. Han stod i et lys med et smil om munnen. Jeg var på vei mot han, men kom ikke helt frem. Før jeg var fremme, så vinket han til meg og snudde seg.

Lignende historier som denne har jeg hørt flere av.

Og jeg har en venninne som sier at om du drømmer noen som er død og vil ha deg med på noe - ikke gå med dem, snu deg og gå vekk. Hvordan man styrer slikt i drømme, vet jeg ikke helt men....

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg har aldri opplevd noe jeg kan definere som paranormalt (med unntak av noen skikkelig spooky sannferdige drømmer), så jeg har ingen "grunn til" å tro på spøkelser. Og egentlig så tror jeg ikke på spøkelser. Men samtidig så er det en liten del av meg som ikke avviser det helt. Det er ikke noe jeg liker å flagge, for jeg vil ikke bli definert som en som tror på spøkelser, for egentlig så GJØR jeg jo ikke det. Når barna mine har snakket om spøkelser, så har jeg sagt ganske hardnakket at det ikke finnes, for det er jo den læren jeg ønsker å formidle. Men læll ...

Så en del av meg er ganske nekete, må jeg innrømme.

Jeg tror jeg er litt nekete sammen med deg.

For lenge, lenge siden, omtrent femogtyve år, så døde min daværende "svigerfar". Jeg hadde bare møtt han en gang noen mndr tidligere, såvidt hilst på han. Og så hadde jeg og min tilkommende mann vært innom sykehus og "hilst på han", han lå bevisstløs etter et slag, før vi reiste til hans hjem og feiret jul. Én natt våknet jeg av at noen sto i døra til gutterommet og så på oss, men jeg rakk ikke å se hvem det var før døra ble lukket. Jeg vekket min tilkommende, men han hadde ikke merket noe. Noen timer senere var det blitt morgen, og da kom beskjeden om at "svigerfar" var død. På det tidspunktet da jeg våknet av noen i døra....

Men en slik historie er også vanlig, at den døde er innom og sier farvel før han drar....