For mange tullestudier

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Leger... Gud hjelpe meg jeg har truffet noen leger de siste årene. Takk og lov unge, forholdsvis nyutdannede leger, som virkelig har vært noen racere på kommunikasjon - hvordan kommunisere med fortivlte, dønn slitne, redde foreldre, som ikke akkurat er like rasjonelle bestandig... Kom ikke å si at kommunikasjon og etikk er tullefag innen medisinstudiet.

Katta sier noe om hvordan det var på medisinstudiet for hennes del. Jeg tror (?) vi studerte på forskjellige steder? Uansett, selv om vi kunnet ha mer om kommunikasjon og etikk, så synes jeg at det var ganske mye av det under studiet, vi hadde praksis hos almennpraktiker de to første årene, en dag i uken hvor det var fokus på å snakke med pasientene. Det tror jeg var lurt å ta såpass tidlig for vi kunne diddlysquat medisin så vi var ikke opphengt i diagnosesetting. Det var eksamen etter to år med videoopptak av "almennmedisinkonsultasjon" og det var den prøven hvor flest strøk faktisk, og ble tatt på alvor av studentene.

Vi hadde også en del seminarer som "kommunikasjon med de alvorlig syke" hvor man hadde rollespill og forelesning med kreftleger og kreftsykepleiere og slikt og jeg hadde inntrykk av at alle prøvde å få med seg disse seminarene, man gruer jo seg til denne delen av jobben og ønsker jo å gjøre det så godt som mulig.

Det som jeg savner i legejobben er at dette ikke blir fulgt opp senere, de som allerede er flinke på kommunikasjon synes det er viktig og blir flnkere, de som ikke er så flinke, tenderer til å mene at det ikke er viktig og blir dårligere og dårligere til det.