Sv: Venner som kommer på besøk
Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.
Å hei! Det hadde jeg iallefall ikke sagt. Syns det fungerer bedre med "Alle mennesker er forskjellige, noen gjør sånn og noen gjør slik..."-regla. Er veldig forsiktig med å rakke ned på andre barn og foreldre til Vesla. Det hender vi kan driste oss til et forsiktig, "vi ville nok ikke gjort det slik", men da skal det være litt mer graverende enn den situasjonen du skisserer. Syns nesten det er like ille å fortelle ungene at faren til kompisen har hjernen i ræva. 
Joda, jeg ser den, jeg er bare litt fed up med vedkommende for tiden. Han er egentlig en flink alenefar. Jeg sa det dessuten med et lite lurt smil, og guttungen min forstår at jeg ikke mener det på den måten. Vi har et litt sånt forhold han og jeg.
Tilbake til om de må være med alle som ringer på, tja hvorfor ikke? De går i samme klasse, er sammen hver dag om de får lov og problemet her var ikke at de ikke ville være med ham, de fikk ikke lov til å fortsette med det de holdt på med fordi faren ikke orket (hans ord).
11-åringene klarer seg selv, men her ble de begrenset av farens regler, og de burde vite selv at man ikke ekskluderer, men her glapp det altså.
Jeg kommer ikke til å ta det opp med vedkommende, men det kan hende jeg sier fra til guttene det gjelder om jeg får lov av poden. Får jeg ikke lov, så lar jeg være.
|