Hun som sitter "fast" i India med to barn av surrogatmødre

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Hvilken av bitene skal være avgjørende for om man har "rett til" barnet eller ikke, da? I følge norsk lov er det livmor for kvinner, ekteskapsstatus eller sæd for menn. Et heterofilt par blir foreldre i navnet og gavnet om de bruker donorsæd og donoregg, men selv stiller med livmoren. Er tilknytningen sterk nok om den påbegynnes ved unnfangelse, men ikke om den påbegynnes ved fødsel? Eller bør det være krav om at biologien skal telle? Må man i så fall kutte ut all donasjon av egg, sæd og embryoer?

Jeg har aldri sagt at det var enkelt. Faktisk synes jeg det er ganske komplisert. Særlig mht lesbiske/homofile.

Men altså, det er mulig å få barn som ikke er ens egne biologisk sett - via adopsjon. Så om to lesbiske eller to homofile får barn sammen, der bare den ene er biologisk inne i bildet, ja da bør det kunne løses ganske greit med adopsjon. Men selvfølgelig - man kan jo få en situasjon der det er den føder som ikke er biologisk mor, fordi det var egget til den andre. Og sikkert en hel haug med kompliserte varianter.

Poenget mitt er bare at barn ikke skal være en salgsvare. Uavhengig av om det er hetrofile eller homofile som ønsker seg barn. Hvordan det skal sikres er det heldigvis ikke opp til meg å bestemme, men at det bør sikres, det er jeg veldig enig med meg selv om at bør.

Jeg er ikke vagt religiøs en gang, så mitt syn på at vi ikke bare skal skape barn for å tilfredsstille voksnes behov for barn er ikke bunnet i religion, altså. Det er heller ikke bundet i biologisk "tilknytning" til barnet. Jeg har null tro på at man blir gladere i et barn man deler gener med, eller at gener har noe å si for evne til å være foreldre.

Jeg har aldri hatt så vondt i magen som da det ble stilt spørsmål til om alt hadde gått riktig for seg på de barnehjemmene som er en del av systemet som min datter er adoptert fra. Muligeten for at biologisk mor hadde følt seg presset til å gi opp barnet sitt, og at det kunne ha vært penger med i bildet (ikke fra oss, må jeg understreke!) var tung å bære. Jeg er nok preget av det i mitt syn på kjøp og salg av barn.

I det store og det hele går det vel kun på det faktum at jeg a) ikke synes at penger bør være en del av det å lage barn og b) at jeg er fryktelig skeptisk til at rike mennesker skal bruke fattige mennesker for å få barn. Og så er jeg nok også preget av det å ha en datter som er veldig opptatt av hvem hun er og hva hun kommer fra, og tanken om at det er fint om man i størst mulig grad kan svare på det med rak rygg og uten at ungen trenger å føle at den er avlet fram på lik linje med en hund.

Æsj, det siste der ser helt annerledes ut på "papir" enn hva jeg mener å si. Jeg mener altså IKKE å si at prøverørsbarn avles fram som hunder altså. Legg godviljen til når det leses.