Hun som sitter "fast" i India med to barn av surrogatmødre

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Indiske regler tilsier at surrogati er lov, at Volden er barnas eneste lovlige forelder og at de dermed følger hennes statsborgerskap.

Norsk lov tilsier at surrogatmor (fødende kvinne) er barnas mor og at de dermed følger hennes statsborgerskap.

Ergo vil ingen ha dem.

Så hvis hun hadde gitt det, tja si, 7mnd også kommet hjem med tvillingene og påstått de var hennes egne. Så ville hun vært i boks?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Jeg er ikke vagt religiøs en gang, så mitt syn på at vi ikke bare skal skape barn for å tilfredsstille voksnes behov for barn er ikke bunnet i religion, altså.

Jeg tror nesten alle planlagte barn er laget for å tilfredsstille voksnes behov for barn, jeg.

Er helt enig med deg i at man ikke skal utnytte andre for å få barn, altså, men jeg synes det er relativt vanskelig å fastslå akkurat hvilken bit som skal avgjøre hvorvidt man kan anses som forelder eller ikke.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Så hvis hun hadde gitt det, tja si, 7mnd også kommet hjem med tvillingene og påstått de var hennes egne. Så ville hun vært i boks?

Nja. Hun måtte fått pass til dem ved ambassaden i India. De er nok sikkert obs nok på surrogatiproblematikken til at de forlanger rimelig god dokumentasjon på at hun har født dem selv, da.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Så hvis hun hadde gitt det, tja si, 7mnd også kommet hjem med tvillingene og påstått de var hennes egne. Så ville hun vært i boks?

Neppe. Hun måtte jo hatt pass til ungene. Og for å få pass må man ha fødselsattest. Og problemet er vel at India skriver en fødselsattest som sier at noen andre har født dem, vil jeg tro? Hvis ikke ville det jo være mulig å gjøre slik du sier uten å vente 7 mnd?

Eller er det ikke så enkelt at om man dukker opp med en fødselsattest så får man pass?

Men India må jo være litt vrange her, som nekter dem indisk statsborgerskap når de er født i India, selv om moren er norsk. Nordmenn som føder barn i USA, altså faktisk føder dem her, får amerikansk pass til sine unger meg bekjent (men med forbehold om at jeg har misforstått noe kraftig når våre norske venner, med to unger født her har snakket).

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Men India må jo være litt vrange her, som nekter dem indisk statsborgerskap når de er født i India, selv om moren er norsk. Nordmenn som føder barn i USA, altså faktisk føder dem her, får amerikansk pass til sine unger meg bekjent (men med forbehold om at jeg har misforstått noe kraftig når våre norske venner, med to unger født her har snakket).

Ikke spesielt vrange. De fleste land har regler om at barn følger foreldrenes statsborgerskap. F.eks vil barn født i Norge ikke blir norske bare av den grunn.

USA er et av ganske få land som praktiserer regelen om at alle født på amerikansk territorium får amerikansk statsborgerskap.

[Pelle]

Hvert land har sine regler for statsborgerskap. Barn som fødes i USA blir amerikanske hvis foreldrene ønsker det, men slik er det feks. ikke i Norge.

Og mht å vente 7 mnd; tipper de ville bedt om en DNA-test el. Tror ikke Volden er den første som gjør dette, og ambassaden er jo obs og har følere ute.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg tror nesten alle planlagte barn er laget for å tilfredsstille voksnes behov for barn, jeg.

Er helt enig med deg i at man ikke skal utnytte andre for å få barn, altså, men jeg synes det er relativt vanskelig å fastslå akkurat hvilken bit som skal avgjøre hvorvidt man kan anses som forelder eller ikke.

Joda, de er jo forsåvidt det da. Men jeg tror du forstod hva jeg mente likevel.

Jeg er også enig i at det er en smule komplisert dette med foreldreskap. Det eneste jeg er sikker på er at det bør være juridisk regulert, slik at man ikke bare kan ta til seg et hvilket som helst barn og erkære det som sitt - i de tilfellene hvor man ikke deler gener, that is.

Mht surrogati så vil man jo også ha problemstillingen om den som føder ombestemmer seg. En ting er jo om barnet hun føder er biologisk dem hun skulle gi barnet til sitt. Men hva om det ikke er det. Hvem har da rett på barnet?

[Koma]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Men India må jo være litt vrange her, som nekter dem indisk statsborgerskap når de er født i India, selv om moren er norsk. Nordmenn som føder barn i USA, altså faktisk føder dem her, får amerikansk pass til sine unger meg bekjent (men med forbehold om at jeg har misforstått noe kraftig når våre norske venner, med to unger født her har snakket).

De er ikke vrange, men de endret retten til jus soli (automatisk rett til statsborgerskap i fødelandet) i for endel år tilbake. USA praktiserer det fortsatt, men det er ikke så vanlig i Europa heller.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Og mht å vente 7 mnd;

Jeg valgte akkurat 7mnd for det var den tiden jeg innbilte meg at hun hadde vært der altså. Om det isåfall hadde vært enklere å sitte musestille uten å lage oppstuss, for så å svosje hjem til Norge

Menatte - om dette hadde skjedd i USA da?
Da hadde jo barna hatt amerikansk statsborgerskap da de ble født. Gitt at hun fikk lov å adoptere dem av USA Hva da...?
Hadde hun fått lov å ta med sine amerikanskfødte adoptivbarn hjem til Norge?

[m^2]

Eller f.eks - hvis jeg - tidligere da jeg var gift med en amerikansk mann - gikk hen og flyttet til USA noen år. Vi adopterte et amerikanskfødt barn, i USA.
Også skilte vi oss og jeg fikk det for meg å flytte hjem til Norge med ungen.

Skulle jeg da ikke fått med meg barnet hit fordi Norge ikke ville akseptert ungen som min...?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Hadde hun fått lov å ta med sine amerikanskfødte adoptivbarn hjem til Norge?

Ikke nødvendigvis. Det er, om jeg husker riktig, en skjønnsmessig vurdering fra Bufetats side hvorvidt de godtar adopsjoner norske borgere har gjort i utlandet. Jeg mener de vektlegger hvorvidt man har grundig tilknytning til landet man adopterte i, var regnet som bosatt der på adopsjonstidspunktet etc. De fraråder at man foretar privatadopsjoner etter annet lands lov nettopp av denne grunn.

[Serafin]

Er det ikke noe med at i USA så skrives fødselsattestene på en annen måte? At surrogatmor ikke står som mor? *husker ikke helt*

Men hvis hun hadde reist til USA istedet, hvis det nå er sånn at der ordnes attestene på en annen måte, kunne dette da vært problemfritt?

[Katta]

Det var et interressant spørsmål nøyaktig hva som gjør dette så ille når mange godtar de enkelte delene i prosessen.

De fleste av oss godtar adopsjon, eggdonasjon, sæddonasjon og ivf-svangerskap uten problemer. Endel rynker litt på nesen av bruk av surrogatmor, spesielt hvis hun gjør dette for penger, men mange argumenterer for dette også. Hvorfor blir det så ille når man kombinerer det? Det er jammen ikke helt enkelt å svare på. Det blit litt på samme måte som at man aksepterer både ivf og prenatal testing av arvelige sykdommer, men lenge fikk man ikke kombinere de to fordi det var et skritt på veien mot et sorteringssamfunn. Altså måtte man i såfall først sette inn embryoet for så å vente i 9 uker før man kunne ta morkakeprøve og evt abortere et sykt foster. Hull i hodet. Er dette også noe som er uvant og burde vært lov eller er det noen grunner til at det faktisk ikke burde være lov?

Helt løsrevet fra denne saken: Din eneste datter er enslig. Hun har Turner syndrom og dermed ikke eggstokker og dårlig utviklet livmor. På alle andre punkter fungerer hun helt utmerket. Hun ønsker seg barn. I Danmark kan hun få egg og sæd, men mangler livmor som virker. Burde hun få lov til å leie denne for å få et barn? Eller må hun avfinne seg med at hun er i en av få grupper som ikke tilbys hjelp til å få barn på noen måte?

Vi stiller ingen krav til de som ønsker å bli foreldre til egne, biologiske barn. Man føder et barn og med mindre man ter seg veldig snodig, får man barnet med seg hjem uten spørsmål. Det skal også mye til før det stilles spørsmål om egnethet ved ivf-laben. Men idet man skal søke om å få bli forelder til et barn som ikke er sitt biologiske avkom, er kravene skyhøye og ventetiden årelang. Så det er ikke så rart at noen ønsker å gjøre det denne kvinnen har gjort.

Jeg tror grunnen til at mange av oss reagerer på det, er at det nærmer seg veldig handel med barn eller adopsjon under bordet mot betaling. Problemet er etterhvert at vi har godtatt veldig mange steg på veien dit, og at det ikke er så lett å se hvor grensa går lenger. Det er klart at denne kvinnen har tråkket over en grense ved å satse på tilgivelse etter at barna er født, og det er jo forkastelig å sette to små barn i den situasjonen. Men burde det være ulovlig det hun har gjort, og hvorfor?

[Malama]

jeg mener å ha lest noe om at usa, i alle fall noen stater? skriver "mor" som mor, ikke surrogatmoren, men hun som skal virke som mor. Derved fremgår det av papiret at dette er hennes barn, og pass er enklere?

Men, skriver india surrugatmor som mor på fødselsattesten? De anser jo ikke barna som indiske, fordi de ikke anser surrogatmoren som mor, skriver de henne likevel på fødselsattesten? HAR de noen fødselsattest, eller mangler de det i tillegg til statsborgerskap disse små? India kan vel ikke nekte for at surrogatmor er mor, og samtidig skrive det på et offisielt dokument at det er det hun er? Dersom hun oppgis som mor burde vel barna kunne regnes som indiske?

*føler meg på uklar grunn her, kan ikke fakta godt nok*
(men hadde DEFINITIVT sjekket det ut grundig dersom det var aktuelt å benytte muligheten... ikke bare ture frem og si "men det visste jeg ikke....")

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det var et interressant spørsmål nøyaktig hva som gjør dette så ille når mange godtar de enkelte delene i prosessen.

De fleste av oss godtar adopsjon, eggdonasjon, sæddonasjon og ivf-svangerskap uten problemer. Endel rynker litt på nesen av bruk av surrogatmor, spesielt hvis hun gjør dette for penger, men mange argumenterer for dette også. Hvorfor blir det så ille når man kombinerer det? Det er jammen ikke helt enkelt å svare på. Det blit litt på samme måte som at man aksepterer både ivf og prenatal testing av arvelige sykdommer, men lenge fikk man ikke kombinere de to fordi det var et skritt på veien mot et sorteringssamfunn. Altså måtte man i såfall først sette inn embryoet for så å vente i 9 uker før man kunne ta morkakeprøve og evt abortere et sykt foster. Hull i hodet. Er dette også noe som er uvant og burde vært lov eller er det noen grunner til at det faktisk ikke burde være lov?

Helt løsrevet fra denne saken: Din eneste datter er enslig. Hun har Turner syndrom og dermed ikke eggstokker og dårlig utviklet livmor. På alle andre punkter fungerer hun helt utmerket. Hun ønsker seg barn. I Danmark kan hun få egg og sæd, men mangler livmor som virker. Burde hun få lov til å leie denne for å få et barn? Eller må hun avfinne seg med at hun er i en av få grupper som ikke tilbys hjelp til å få barn på noen måte?

Vi stiller ingen krav til de som ønsker å bli foreldre til egne, biologiske barn. Man føder et barn og med mindre man ter seg veldig snodig, får man barnet med seg hjem uten spørsmål. Det skal også mye til før det stilles spørsmål om egnethet ved ivf-laben. Men idet man skal søke om å få bli forelder til et barn som ikke er sitt biologiske avkom, er kravene skyhøye og ventetiden årelang. Så det er ikke så rart at noen ønsker å gjøre det denne kvinnen har gjort.

Jeg tror grunnen til at mange av oss reagerer på det, er at det nærmer seg veldig handel med barn eller adopsjon under bordet mot betaling. Problemet er etterhvert at vi har godtatt veldig mange steg på veien dit, og at det ikke er så lett å se hvor grensa går lenger. Det er klart at denne kvinnen har tråkket over en grense ved å satse på tilgivelse etter at barna er født, og det er jo forkastelig å sette to små barn i den situasjonen. Men burde det være ulovlig det hun har gjort, og hvorfor?

Jeg kjenner at dette var så godt formulert at jeg måtte tenke litt over det.
Jeg tror at om man får donor-full pakke under kontrollerte forhold så vil det for min del være noe annet og antagelig mye greiere å si at er ok.

Det som gjør denne saken så stygg for min del er denne damens eksperimentering med menneskeliv.

[Tangina]

Jeg kom over ei sosiolog i Sør-Afrika som har publisert flere artikler om surrogatmødre i India - har ikke lest noen av publikasjonene, men siden temaet engasjerer, kan det jo være noen er interesserte: http://www.soc.uct.ac.za/pande.html

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tror grunnen til at mange av oss reagerer på det, er at det nærmer seg veldig handel med barn eller adopsjon under bordet mot betaling. Problemet er etterhvert at vi har godtatt veldig mange steg på veien dit, og at det ikke er så lett å se hvor grensa går lenger. Det er klart at denne kvinnen har tråkket over en grense ved å satse på tilgivelse etter at barna er født, og det er jo forkastelig å sette to små barn i den situasjonen. Men burde det være ulovlig det hun har gjort, og hvorfor?

Jeg skjønner veldig godt hva du sier og er helt på linje med deg. Sikkert derfor jeg ikke har vært helt enig med meg selv i denne diskusjonen. Det er den utheved parten over her som er selve nøkkelelementet for min del. Så lenge det er såmye grums på adopsjonsmakedet, er det av største viktighet for myndigheter i alle land å forholde seg til eksisterende regler og for enkeltindivider å overholde disse.

Jeg synes slett ikke handlingen i seg selv er forkastelig, og skulle ønske det var mulig å bruke både donoregg, donorsæd og surrogatmødre på samme måten her i Norge.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men burde det være ulovlig det hun har gjort, og hvorfor?

Om bruk av surrogatmødre bør være ulovlig eller ei, det er nå en debatt for seg, og en vanskelig debatt.

Men å prøve å adoptere/ta til seg barn uten at man har gått gjennom en lovlig adopsjonsprosess bør helt klart være strengt forbudt. Og det er det som denne damen har gjort. Det er full sammenlignbart med noen som er på ferie, og som går innom et barnehjem, gir penger til bestyreren og vil ha med barnet hjem igjen. Sånn kan man ikke ha det.

[Brutus_]

Jeg synes i tillegg at det er skremmende at det eksisterer folk med et så desperat behov.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Jeg synes i tillegg at det er skremmende at det eksisterer folk med et så desperat behov.

Jeg synes faktisk det er forbausende at det er noen som kan synes det er sjokkerende at noen ønsker seg barn sterkt og er villig til å betale noen slanter for å få det.