Er det for lett å slippe unna med omsorgssvikt?

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Dette er jo helt horribelt.
Det må da seriøst en lovendring til? Finnes det ingen instans som tenker på barnas rettigheter og velferd? Som setter barna først? Som tar barnas side i slike saker?
Om mor bryter ut av et voldelig hjem, havner på krisesenter og er helt nedbrudt, og ikke klarer å dra en foreldrefordelingssak gjennom rettsvesenet selv, er det da ingen som stiller opp for barnet (barna)??

Det må definitivt en lovendring til.

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Det er jo helt bort i staur og vegger urimelig, og strider både mot logikk og rettferdighetsprinsipper.

Jeg var ikke bevisst på denne sammenhengen før jeg leste om den på FP. Er det det som er kjernen i problemet, at lovgivende politikere ikke vet om det? Det høres jo ut som en skikkelig lekkerbisk av en sak å ta inn i en valgkamp for et parti for eksempel. At man lover å rydde opp i denne urettferdigheten som kun gagner den voldsutførende part. Hvem kan være uenig i dette liksom?

Alle politiske partier er klar over dette. Jeg har i egen høye person skrevet brev til samtlige partier ved deres lovkyndige politiker på Stortinget og gjort dem alle oppmerksomme på dette. Og på hvilke problemer de ungene som faktisk ikke får hjelp her lever opp med uten at et eneste menneske gjør noe mer for dem enn å smatte og si "uff". Jeg fikk en samtale med SV og et telefon fra AP. De øvrige partiene så ikke poenget med å se mer på dette.

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Ja, eller fritas av begge parter i saken. Hvilket har skjedd forunderlig ofte i de sakene jeg er kjent med i hvert fall. Typisk som en konsekvens av at voldelig far har en oppegående advokat som informerer ham om at det er fint å fremstå samarbeidsvillig.

I Oslo er det standard at krisesenteret kontakter barnevernet dersom en mor kommer dit med barn og etter noe tid vil dra hjem til påstått voldsutøver med barna. Jeg vet ikke hvordan det er andre steder.

Men ja, det er tøysete at barnevernet ikke har noen myndigheter til å anlegge sak i forhold til å regulere samvær. (Skjønt i teorien kan man jo overta omsorgen i sin helhet og sette opp enormt samvær med den oppegående forelderen - men jeg har aldri hørt om at det har blitt gjort, og det spørs om fylkesnemnda hadde vært helt med på retorikken "vi overtar omsorgen fordi barnet ikke ivaretas, og så ønsker vi at barnet har syv dager i uka samvær med forelder A.")

Alle krisesentere er i likhet med andre pålagt å varsle barnevernet om de er bekymret. Dersom mor reiser hjem til voldsutøver med barnet har også barnevernet hjemmel for å gå inn med tvang siden foreldrene da bor sammen. Det er når det er vold under samvær barnevernet ikke har en eneste mulighet. Når barn utsettes for overgrep under samvær vil også krisesentrene forsøke å få mor til å gå til retten og be om stans i samvær. Men heller ikke krisesentrene kan gjøre annet enn å håpe at mor faktisk gjør dette og greier det.

Det du skriver med liten skrift er ikke et alternativ. De kan ikke omgå lover sånn. Alle omsorgsovertagelser må opp i retten og retten skjønner det når man prøver å leke gøyal og misbruke lover - så nei, det går ikke det der heller. Samværsbarn som utsettes for omsorgssvikt får ikke annen hjelp enn det bostedsforelder greier å gi dem.

Og jeg benytter anledningen til å understreke en gang til at dersom bostedsforelder går til retten og ber om samværsstans så har bostedsforelder gitt motparten sin det sterkeste beviset vedkommende trenger til å få hele omsorgen fremfor å miste samværet. Prøver du å gjøre noe med at ungen din utsettes for overgrep annenhver helg risikerer du med andre ord å bare kunne trygge ungen annenhver helg isteden. Beviskrav for å stanse samvær er knallharde.