Er det for lett å slippe unna med omsorgssvikt?

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jo, det er et alternativ (skjønt neppe med 100% samvær, men mye). Jeg vet det har vært aktuelt i flere saker, men kjenner ikke til noen saker hvor det har kommet så langt. Om konklusjonen på en undersøkelse, som kan gjennomføres også i samværshjemmet, er at det er bekymring stor nok for en omsorgsovertakelse om samvær ikke stoppes, kan man gjøre dette. Deretter blir det en vurdering hvorvidt foreldrene skal ha samvær under plassering, og om man da vurderer at den som ikke klarte å stoppe samværet ellers er fullt egnet kan man sette dennes samvær temmelig høyt. Og antagelig få gjennomslag for det.

Men jeg er helt enig med deg, altså. Det er jo vanvittig at folk skal måtte miste omsorgen for barna sine grunnet barnevernloven om de ikke stopper samvær og grunnet barneloven om de gjør det. De to lovene bør i langt større grad samkjøres.

Jeg vil presisere - det er et alternativ at barnevernet overtar omsorgen for barnet dersom bostedsforelderen ikke ordner opp. Men dette medfører ikke at barnet blir boende hos bostedsforelder i praksis. Da er det en full omsorgsovertagelse og da tas barnet vekk fra begge foreldre.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Så etter en skilsmsse må man som hovedforsørger av barna sine tre inn i rollen som både politi og barnevern om ekspartneren begynner å slå felles barn? Da kan man ikke ringe inn en bekymringsmelding på ordinær måte og forvente at BV banker på døra til samværesforelderen? Er livet som barn i hjemmet til en samværsforelder som livet i en rettsløs stat?

Som bostedsforelder er alt sammen ditt ansvar ja. Teorien bak loven er at det er ditt ansvar å ikke sende barnet noe sted der det ikke har det bra. Det være seg til bestefar, far, barnehagen med den pedofile eller andre steder. Problemet med samvær er at det er det ene stedet man som bostedsforelder ikke kan la være å sende barnet uten å risikere alvorlige konsekvenser.

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Barnevernet kan fint undersøke dette og finne ut om det stemmer. Dersom de finner at det stemmer må du enten stoppe samvær selv og ta det til retten, eller barnevernet må overta omsorgen for barna fra både deg og samværsforelderen.

Dermed vil du gjerne få svaret "om du vet at det er slik, stopp samvær. Vi kan ikke gjøre noe" om du kontakter barneverntjenesten. Om du derimot bare lurer på om det er slik, kan jo en undersøkelse være av interesse.

Barnevernet kan ikke engang samtale med samværsforelderen dersom denne ikke føler for det. Ikke et eneste tiltak - ei heller undersøkelser - kan iverksettes overfor samværshjem uten samtykke. Så kun dersom samværsforelderen har lyst kan altså barnevernet undersøke noe som helst i samværshjemmet. (De kan snakke med skoler osv altså. Men observere barna på samvær, hjembesøk eller samtaler eller annet kan kun skje med aksept.)

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men hvorfor må man som samværeforelder bære den enorme byrden av å selv stå for at saken føres for retten? Og også stå i fare for å miste samvær selv?

Det må man da ikke om man mistenker at andre (bhage, idrettsleder, naboen) misbruker barna sine?

Du risikerer ikke omsorgen om du stopper ungen fra å gå på fotball eller til den pedofile onkelen. Men om du ikke sørger for at barna har god kontakt med begge foreldre - og det gjør du ikke når du stanser samvær - så risikerer du å miste omsorgen over til den andre. Det er en logisk brist mellom lov om barnevern og lov om barn og foreldre. Når det er sagt så skal du jammen være tøff om du skal få gjort noe med andre som har begått overgrep mot barn også. Jfr aktuell sak i mediene hvor det ble varslet i mer enn et tiår.

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Ok. Utrolig.

Men hva er dokumentasjon i et slikt tilfelle? Holder det at barnet sier det? Eller må man ta samværsforelder på fersken og dokumentere med bilder?

Dokumentasjon at barnet sier det?

Nei, da er barnet selvsagt manipulert og man står i enda større fare for å miste omsorgen siden man har dressert barnet til å si sånt. (For ordens skyld er det sikkert noen som prøver å dressere barnet sitt til å si sånt også. Jeg tviler dog på at særlig mange av disse holder ut den bløffen særlig lenge.)

Det som trengs er en mengde uavhengige, godt skolerte mennesker med høy fagkunnskap som tilfeldigvis har studert barnet og selv og for egen maskin blitt bekymret. Eventuelt øyenvitner eller film eller annet udiskuterbart bevis. Det vil også hjelpe om barnet kommer med betydelige skader etter samvær i ett kjør, utagerer veldig eller får alvorlige problemer. Med andre ord - disse barna er prisgitt at de blir sett av andre enn forelderen sin og at disse andre ser og setter ting i system i tilstrekkelig grad til å regne ut hva som skjer. Det skal faktisk ganske mye til om man feks er lærer og har mange barn i klassen som alle har sitt.

Som en hovedregel kan man si at det nesten ikke er mulig å frata en forelder samvær medmindre vedkommende er så ille at denne ikke greier å leke normal i fem minutter engang.