Kalla fakta og gastric bypass

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ja og nei. Mange føler at det blir lettere å jobbe med spiseproblemene når man ikke lenger har overvekten hengende over seg. Det er nemlig vanskelig å ta tak i alle problemer på én gang.

Jepp, sånn var det for meg. Jeg taklet ikke å ta tak i begge deler på en gang, så jeg lot meg opereres selv om jeg hadde en tung spiseforstyrrelse. Det gikk helt fint med meg siden selvbildet mitt for det meste var vektrelatert og bedret seg i takt med nedgangen, men jeg ser og skjønner at ikke aller har det på samme måte.

Jeg tror også, og dette har jeg sett mange ganger, at man gjerne sliter med psykisk med vektnedgangen om man har vært overvektig hele livet. Jeg har ikke det, og jeg følte meg aldri hjemme i min store kropp, jeg ble en annen, og jeg fant meg selv igjen i takt med vektnedgangen. De som har vært overvektige hele livet, kjenner jo ikke til noe annet utseende og sliter kanskje litt mer siden de "mister" det de alltid har kjent, om dere skjønner. Det kan nok være litt frustrerende, selv om man vil ned i vekt. Man går til noe ukjent, mens jeg og andre som har vært slanke før vi ble overvektige, finner oss selv igjen. Det har nok MYE å si.

Men ja, det er et dilemma det der. Hvem som skal få operasjon og ikke. Jeg var så psykisk langt nede på slutten at jeg tror glatt jeg kunne fått avslag i det offentlige, om jeg hadde hatt tid til å vente. Og da hadde jeg ikke sittet her i dag, slank og med mye bedre helse, en sønn som aldri hadde vært her uten at jeg hadde gått ned i vekt osv. Et nytt liv. Men som sagt så vet jeg at dette ER et problem, så hva skal man gjøre? Oppfølging er i hvert fall alfa omega.