Smittsom omsorgssvikt

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Og jeg er helt enig i at dette fungerer på mange barn. Knerten forholder seg best til regler og har aldri følt for å diskutere dem. Snuppa klarer ikke å forsone seg med en beslutning som hun ikke er enig i at er fornuftig. Vi kan godt ha regler, men da må hun være enig i dem. Å få henne enig i dem krever en del diskusjon, men vi lykkes ganske ofte, altså.

Og jeg venter på at hun skal få nok språk til å diskutere med oss, og ikke bare hyle.

Storesøster er en kløpper i det norske språket, hun er i tillegg ekstremt smart og utfordrer oss en del på det vi sier. Hun stiller oss ofte til veggs med spørsmålene sine, og vi får det meste vi sier i retur. Men hun har ingen problemer med å ta imot en beskjed, og det er aldri et problem for henne, men hun liker å kverulere litt først. Er det noe viktig, skjærer jeg bare gjennom, og sier "storesøster, altså ..." og da gjør hun det med en gang. Hun tenker derimot ikke gjennom alltid om det er fornuftig det vi sier, hun gjør det fordi vi sier hun skal gjøre det, tror jeg. Selv om jeg forklarer mye for henne også, så er hun ekstremt pliktoppfyllene og veldig, veldig samarbeidsvillig. Hun er bare en fryd å være rundt, rett og slett. Hun er også veldig følsom, blir fort usikker og er avhengig av mye kos og nærhet. Glefser jeg til henne på en dårlig dag, kan hun tenke på det hele dagen for så å bryte sammen i gråt når kvelden kommer. Hun hadde ikke taklet å bli snakket til på samme måte jeg innimellom snakker til mellomsøster på.

Mellomsøster gjør også det hun får beskjed om hvis hun er enig i det som blir sagt. Hvis hun ikke er det, og vi prøver å forklare/overtale/lokke, bryter hun som regel gjennom med gråt. Men oftere og oftere nå, gjør hun det etter en stund, fremdeles oppløst i tårer og kjeftende, men hun gjør det.