Smittsom omsorgssvikt

[Polyanna]

Jeg syns så ofte at JJ har startet veldig fine og konstruktive tankeprosesser hos meg, jeg. Som virkelig er utrolig mye mer nyttig enn all verdens metoder.

Som spalten om de brødrene som ville at alt skulle være "rettferdig" hele tiden. Sånn er jo jeg oppdratt også, med foreldre som lot seg terrorisere av barn som på død og liv skulle ha ting millimeterlikt, ellers ble det rabalder. For "rettferdig" og, ikke minst "urettferdig" er veldig verdiladede ord. Hvem vil vel behandle barna sine urettferdig, liksom?? "Rettferdighet" har vært en veldig sterk verdi i min familie, men ikke nå lenger!

Han skar gjennom og sa at det ikke er noe galt i om ting er urettferdige en gang i blant. Faktisk er livet urettferdig hele tiden. At gutta naturligvis kom til å bli lynforbanna og lei seg når man snudde om på dette, og begynte å ikke gjøre alt millimeterlikt hele tiden, og at det også var greit. Men i stedet for å prøve å fikse grunnen til at de ble sint ("curle"), kunne anerkjenne at de var sinte og syntest det var kjipt, men at det ble sånn likevel.

Det høres enkelt ut, men for meg var dette en stikk motsatt tanke i forhold til det jeg var vant til, og har virkelig gjort det mye lettere å være trygg og tydelig.

- DET ER URETTFERDIG!
- Ja, det er det kanskje. Det er i hvert fall ulikt. Jeg forstår at det er irriterende, men sånn er det denne gangen. Det jevner seg nok ut etter hvert.

Og så skrikes og hyles det, men det er greit, for jeg vet at jeg ikke gjør noe galt.