Et likestilt brøl

Opprinnelig lagt inn av 3barnsmor, her.

Jeg er tildels enig i det, men det er ikke lenge siden "pappapermisjonen" var 4 uker. Da tok de fleste menn ut 4 uker. I dag er den 3 måneder(?), nå tar de fleste menn ut 3 måneder. Hvorfor var det så få som tok ut mer enn 4 uker tidligere? Alt dette med amming og fødsel og binding til mor er vel det samme i dag som da?

Vedrørende det du skriver om ulønnet permisjon - jeg kjenner en mann jeg som har tatt ut det, og det er min egen mann. Ellers er det ingen jeg jobber sammen med, heller ikke noen i vennekretsen som har valgt det -
er det vanlig altså?

Selv min gale eksmann tok ut ulønnet permisjon.

Det er en balansegang mellom hva som er samfunnsnyttig å tvinge folk til å velge og hva som er greit at de får velge selv. Det var ikke samfunnsnyttig at fedre kun tok fire uker permisjon - det motvirket likestilling både hjemme og i jobb og det gjorde familien sårbar for skilsmisser samt sørget ikke i tilstrekkelig grad for å tilrettelegge for like god binding mellom far og barn. Dermed har man endret gradvis til vi nå er oppe i 12 uker til far. Da er man temmelig sikker på at far har en mengde tid alene med barnet sitt som er stor nok til at han knytter seg skikkelig og ikke har særlig annet valg enn en viss likestilling hjemme uansett hvordan foreldrene gjør. (Nå kan ikke mor ta ferie mens far har permisjon og dermed være med på lasset - far må rett og slett være alene med barnet sitt samme hva de finner på med mors ferieuker.)

Det er selvsagt mulig å omgå dette ved å sette barnet i barnehage eller til svigermor eller hva man nå har mens far bruker permisjonen sin på jakt. Men det er fremdeles ikke standarden såvidt jeg skjønner. De fleste fedre som tar imot sine 12 uker bruker disse ukene med ungen sin. Om noen år vil vi da se om dette gir det ønskede og forventede utslaget på statistikkene både for kvinnelønn og manneomsorgsrollen.

Men fordi man altså så at fire uker ikke ga den ønskede effekten så økte man altså til tolv for å motvirke de tradisjonelle kjønnsrollene. Og de tradisjonelle kjønnsrollene når det gjelder babyer forsterkes til en viss grad av biologien her - dermed var det bra å ta i bruk sterkere midler enn ren frivillighet for å oppnå resultatet man ønsker.

Dog finner jeg det paradoksalt at det er lovfestet ni uker til kvinnen og tolv til mannen for tiden da.