Et likestilt brøl

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg for min del mener at det ikke er så innmari rart at de fleste kvinner bruker brorparten av permisjonen siden det er disse som føder og mater babyen. Faktisk. Det tar litt tid med en nyfødt før foreldrene er likestilte - men om de gjør de smarte tingene så blir de likestilte ganske fort. Dog ikke de første ukene eller månedene når babyen fullammes og overgangen fra å være en del av mor til å bli en selvstendig person går sin gang.

Det er etter min mening virkelig ikke slik at i samme sekund som babyen kommer ut av kvinnen så er alle mennesker i verden same shit for ungen.

Og dette er etter mitt inntrykk en oppfatning svært mange menn gjerne deler - og derfor gleder de seg stort over å være hjemme i tre måneder med ungen sin, men de synes det er helt ok at mammaen tar mesteparten fordi hun trenger litt mer tid. De mennene jeg kjenner som bruker mer enn tre måneder permisjon tar gjerne dette i tillegg til den vanlige permisjonen - og der forsvinner faktisk fullstendig argumentet om at menn velger penger fremfor unger.

Jeg er tildels enig i det, men det er ikke lenge siden "pappapermisjonen" var 4 uker. Da tok de fleste menn ut 4 uker. I dag er den 3 måneder(?), nå tar de fleste menn ut 3 måneder. Hvorfor var det så få som tok ut mer enn 4 uker tidligere? Alt dette med amming og fødsel og binding til mor er vel det samme i dag som da?

Også mener jeg ikke at menn velger penger fremfor unger, men når familien totalt sett taper flere tusen per måned på at far tar ut perm istedet for mor - ja da blir vel valget ganske lett? Når i tillegg mannen vet at arbeidsgiveren hans ikke blir så altfor glad for at han ber om mange måneders permisjon, det blir kanskje ikke satt inn vikar, og i tillegg så vil gjerne mor være hjemme med babyen - da skal det ligge et ganske sterkt ønske i mannen om å være mer hjemme for å ta den diskusjonen med mor. Tror jeg.

Vedrørende det du skriver om ulønnet permisjon - jeg kjenner en mann jeg som har tatt ut det, og det er min egen mann. Ellers er det ingen jeg jobber sammen med, heller ikke noen i vennekretsen som har valgt det -
er det vanlig altså?