Sender syke barn i barnehagen (VG)

[Jessica]

Jeg tror nå at de fleste mennesker i dette land har høy arbeidsmoral. Det er vi sosialisert inn i gjennom vår familie og oppdragelsen vi fikk.

Jeg leste et lite innlegg i VG nå på søndag. Det var en fastleges tanker om det å være syk. Hun var såpass opp i årene at hun sa at hun kunne se at toleransen for når man er for syk til å gå på jobb varierer kraftig. Hennes observasjoner var at i enkelte slekter gikk det igjen at de måtte jobbe til de stupte, mens i andre ytterpunkt var det familier der litt sår hals grunn nok til ikke å gå på jobb. Så var det alle midt i mellom disse ytterpunktene.

Så har vi psykososiale miljø på en arbeidsplass. Når sjefen hver måned framhever huff å huff nå har vi så så mange sykemeldte: "Dette er ikke bra". Og kommentarer som: Syke barn nå IGJEN! Så sender det noen signaler. I "gamle dager" kunne man jobbe på samme sted til man ble pensjonist. Slik er det ikke lenger. Nå må vi vise at vi duger. For mange "riper i lakken" kan være avgjørende neste gang noen skal rasjonaliseres bort. Selvfølgelig er det ingen som sier det høyt, men man klarer fint å finne andre årsaker og lage noen regnestykker som gir det svaret man vil ha, hvis man vil.... et spark bak og ut med deg, du har vært for mye borte pga syke barn osv. (hysj hysj det sier vi ikke høyt )

Så summasummarum: Vi går på jobb fordi det MÅ man. Skal man være vellykket i dette samfunnet så blir man ikke syk og borte fra jobb. Og indirekte så føler man at det er ikke akseptert å være syk. Det fører til problemer for kollegaer og arbeidsgiver.

Ps. Jeg har ikke levert syke barn til dagmamma eller barnehage, og jeg var kun borte når jeg var "skikkelig" syk. Så jeg har god samvittighet.