Når du må stå ansikt til ansikt med din fobi

[Bomull]

Jeg tror jeg må sies å ha en noe varierende/ustabil edderkoppfobi. Dvs. at jeg enkelte dager kan forholde meg nær sagt helt rolig og knerte den/de ganske behersket. Men merk; det kommer VELDIG an på størrelsen!!!

Andre dager, og som oftest, får jeg fullstendig hetta i fletta og blir hysterisk, kvalm, irrasjonell, hylende og you name it!!! Jeg har skalket alle luker og totalt isolert rom der ett eller flere beist har åpenbart seg for meg; som f.eks på badet. Ser jeg en diger sak der, har jeg problemer med å oppholde meg i det rommet i god tid etter at edderkoppen er utslettet - helst av mannen eller andre som kommer meg til unnsetning. Jeg er så ille at jeg faktisk har problemer med å gå på do når jeg vet at noen nylig har spylt ned en edderkopp der og sånn ...

Det verste synes jeg, det er i forhold til de store edderkoppene - de aller største vi har her i Norge tror jeg. De som er så store at man ser hårene de har på beina og tydelig øyne og en grusom kjeft av dimensjoner. De dukker nemlig opp på badet vårt med jevne mellomrom, og da holder det jo ikke bare å knerte én ...de lever jo i par, og da er det alltid en til i nærheten!!! Jeg har flere ganger innbilt meg at den andre kommer tilbake for å ta hevn over den vi eventuelt utslettet ...

Det er ikke altfor lenge siden at et "ektepar" av sorten slo seg til i badekaret vårt, der de satt i hver sin ende og hadde spunnet et svart nett over det hele. Jeg blir helt uvel av å tenke på det - jeg har fortsatt mareritt om det og må alltid se i badekaret om det er noe der når jeg er på do eller annet der inne. Det tok også laaang tid før jeg turde å bruke badekaret igjen ...