Når du må stå ansikt til ansikt med din fobi

[Kirsebær]

Jeg har en ustabil fobi mot edderkopper. Noen dager kan jeg se en edderkopp, grøsse litt og uten problemer be noen fjerne den. Og er jeg alene så roper jeg gjerne og blir synlig redd. Men når ungene er der takler jeg det med stoisk ro. Men, så finnes det andre dager. Andre dager når jeg ser en edderkopp begynner hjertet først å slå som om jeg har løpt maraton, og det er vanskelig å puste. Det kjennes ut som om jeg får for lite oksygen, rett og slett. Så begynner jeg å grine, også kaster jeg opp. Akkurat det som skjer i kroppen min da har jeg ikke mulighet til å kontrollere, men jeg er klar nok i hodet til å fjerne meg fra ungene eller få dem fjernet fra meg før de verste greiene setter inn.

I fjor vurderte jeg, helt seriøst, å flytte ut av leiligheten min fordi det var en edderkopp inne på stuen.