Barn av regnbuen

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Selvsagt er det lov å mene forskjellig, men det er lett å tolke disse motforestillingene som kritikk, at det var dumt, kleint, naivt, svulstig, ikke originalt nok osv. I en følelsesladet situajon er det ikke noe hyggelig åf å følelsen av at andre mener man reagerer feil, det går faktisk begge veier.

Jeg tror det oppleves sårbart å skulle la seg "rive med" i en sånn følelsesladet sammenheng, særlig fordi frykten for å blir sentimental og svulstig sitter ganske dypt i en kultur som preges av en kombinasjon av den tilsynelatende distanserte, jordnære norske folkesjela og ironigenerasjonen. Vi vil jo ikke være lysfontener heller, liksom. Det sagt, så er det også tøft å oppleve at man føler noe som går på tvers av det "alle andre" føler. Og særlig i en sånn situasjon hvor det lett kan tolkes som at man ikke bryr seg.