Om småbarn og klær

[Vianne Rocher]

Jeg kjøper merkeklær til barna mine. Jeg kjøper ikke Burberry og Dior, fordi jeg, som Tally sier, synes det er ganske harry/chav med store, synlige logoer- og tøyet er uansett ikke det jeg synes er pent.
Men merkeklær har de nå læll og jeg er ærlig talt ganske lei av fordummingen av debatten rundt dette. Det er ikke til å ta feil av når noen starter en slik tråd her inne, da halger konklusjonene og man er både ung, har lav utdannelse og dårlig selvtillit om man kjøper merkeklær til barna sine. Eller, ref. tidligere tråder: Man bruker barna sine som statussymbol og mangler sosial samvittighet. Det blir en moraldebatt der det å kjøpe dyrere tøy til ungene sine blir sett på som umoralsk.

Jeg kjøper merkeklær fordi jeg stort sett aldri finner noe jeg liker hos de store kjedene (men det hender seg) og jeg liker stort sett passform og kvalitet bedre om man går litt opp i pris. At mange her inne hardnakket påstår at det ikke er noen forskjell får være så, min erfaring tilsier noe annet. Men først og fremst går det på utseende og passform og at jeg har en interresse for klær. Jeg er ikke særlig ung, jeg bryr meg ikke om hva andre velger for barna sine, og i min vennekrets er vi veldig forskjellige der. Jeg har ingen interesse av å vise frem formue (ikke har vi sett noe til den, heller ).

Jeg kjøper klær som passer vår økonomi, jeg velger det jeg synes ser pent ut/ vet erfaringsmessig eller på anbefaling har god kvalitet. Jeg stiller meg høyst tvilende til at andre foreldre i barnehagen har bitt seg merke i Sønnemannens antrekk noen gang, all den tid det på ingen måte er opplagt at det er merkeklær. Klær og klesmerker er forøvrig aldri noe vi snakker om, og min eldste kunne vel neppe hatt mindre interesse for tema .