Kun 45 minutter sammen med sitt barn?

Sweetie · 04-10-14, 21:02

Dette innlegget i Dagbladet:
http://touch.dagbladet.no/mobil/mobi...hp?id=35538466

(beklager hvis det kommer opp rart, jeg er på ipad og fant det kun som mobilversjon)

- det får meg til å lure på om flertallet her føler det sånn? For jeg kjenner meg overhodet ikke igjen. Nå har jeg riktignok bare barn i 1. klasse, betyr det at det er slik som dette jeg må forvente at hverdagen blir om noen år?

Altså, de har jo noe lekser, men absolutt ikke uoverkommelig. Det er gjort på ca 15 minutter mandag, og så gjentas leseleksen tirsdag og onsdag (tar ca 5-10 minutter). Torsdag og fredag er det ingen lekse. Jeg får hverdagen til å gå helt fint rundt selv om jeg er i full jobb. Ok, jeg er "heldig" for jeg har en mann (også i full jobb), men det er da ganske normalt, er det ikke? Vi har begge to jobb med fleksitid, noe som gjør at skoledagen ikke nødvendigvis trenger å vare fra 0730 til 1630.

Er det mange av dere som har så stressende hverdager? Som ikke kan levere barna til skolestart og hente når skolen slutter, om så bare noen dager i uken? Som har så fullt program med fritidsaktiviteter at 45 minutter er alt dere ser barnet i løpet av dagen? For meg høres det ut som helt feil prioritering - men er jeg i en særstilling som har et valg?

04-10-14, 21:02	#1
Sweetie Prøver seg frem Medlem siden: Oct 2013 Innlegg: 453	Kun 45 minutter sammen med sitt barn? Dette innlegget i Dagbladet: http://touch.dagbladet.no/mobil/mobi...hp?id=35538466 (beklager hvis det kommer opp rart, jeg er på ipad og fant det kun som mobilversjon) - det får meg til å lure på om flertallet her føler det sånn? For jeg kjenner meg overhodet ikke igjen. Nå har jeg riktignok bare barn i 1. klasse, betyr det at det er slik som dette jeg må forvente at hverdagen blir om noen år? Altså, de har jo noe lekser, men absolutt ikke uoverkommelig. Det er gjort på ca 15 minutter mandag, og så gjentas leseleksen tirsdag og onsdag (tar ca 5-10 minutter). Torsdag og fredag er det ingen lekse. Jeg får hverdagen til å gå helt fint rundt selv om jeg er i full jobb. Ok, jeg er "heldig" for jeg har en mann (også i full jobb), men det er da ganske normalt, er det ikke? Vi har begge to jobb med fleksitid, noe som gjør at skoledagen ikke nødvendigvis trenger å vare fra 0730 til 1630. Er det mange av dere som har så stressende hverdager? Som ikke kan levere barna til skolestart og hente når skolen slutter, om så bare noen dager i uken? Som har så fullt program med fritidsaktiviteter at 45 minutter er alt dere ser barnet i løpet av dagen? For meg høres det ut som helt feil prioritering - men er jeg i en særstilling som har et valg?