Kun 45 minutter sammen med sitt barn?

[IzziCreo]

Vi kjenner oss veldig igjen i denne kronikken, og vi har også barn i Osloskolen. Alle foreldre jeg har snakket med nikker gjenkjennende. Så det er mulig dette er i stor grad et Oslofenomen? Jeg har også venner som er lærere i Osloskolen, og føler at mye av dette er riktig.

Foreldre har blitt hjelpelærere. Det holder ikke bare å sjekke at leksene er gjort. Flere av leksene må gjøres i fellesskap, og vi må lese gjennom tekst etc. før vi sjekker svarene, vi må sette oss inn i nye læringsmetoder (som VØL, Bison etc.), vi må diskutere rundt leksene, gjerne dra det inn i dagliglivet for å gjøre det i praksis/vise andre eksempler... Så kan man jo si at "hva er galt med det?", "det gjør vi jo fra før" eller "det er jo bare flott for eleven å få det inn på denne måten" - og ja, selvsagt er det det! Problemet er at dette er på ukentlig basis, og ikke noe vi kan velge bort. Det er forventet at vi gjør dette. Og vi må heller ikke glemme de som ikke har foreldre som kan bidra på denne måten av ulike grunner.

Vi er begge akademikere, og er svært opptatt av skolegangen til våre barn. Men å få til hjelpelærerrollen i tillegg til alt annet i hverdagen er faktisk ganske vanskelig. Og det er ikke fordi timeplanen er sprengt på andre måter. Eldste har nok 1,5 time med lekser hver dag i tillegg til lesing i egenvalgt bok. Vi har måttet ta i bruk helger til å "tyvstarte" på leksene.

Ja, kronikken er et innlegg i heldagsskoledebatten. Og det er på høy tid at skolen tilpasser seg resten av samfunnet. Barna bør gjøre arbeidet på skolen med kvalifisert hjelp. Det er den eneste fornutfige måten å utdanne våre barn på - ikke minst for at alle skal ha lik mulighet til utdanning. Vårt samfunn er bygget opp slik at husstandens voksne skal arbeide, så at barna kommer hjem til tomt hus kl 13, er rett og slett utdatert. Hvis man hadde lagt opp til rene repitisjonsoppgaver i lekser så kunne man kanskje godtatt det, men slik leksene er lagt opp idag så er det ikke det det er snakk om. De trenger hjelpelæreren tilstede, aka mor eller far, som kommer hjem i 16-17-tiden, og som da skal lage et sunt middagsmåltid, være hjelpelærer for flere barn og kanskje også sjåfør til og fra fritidsaktiviteter, som vi alle er enige i er sunt for barn å ha. Bruke kropp og hode på en annen måte enn stillesittende skolearbeid.

For oss er ikke denne kronikken sytete, den er en realistisk beskrivelse av hverdagen. Kanskje dette er særs skoleavhengig, kommuneavhengig og whatnot, men slik er hverdagen for oss med barn i Osloskolen ihvertfall (vi har erfaring fra to skoler).