Å gi bort brukte leker/klær i julegave til "fattige" barn

[Mrs. S]

Ut fra egen erfaring, så vokste jeg opp i et fattig hjem. Da jeg var 10 år, bodde vi en periode i en tyskerbrakke uten bad og wc. Det var en kaldvannskran og utslagsvask, vann ble varmet på komfyren.

Mamma skaffet litt inntekt på å vaske for eldre. Disse ga henne klær som deres egne barn hadde brukt, men som barnebarna ikke ville ha. Jeg ble mobbet når jeg kom på skolen i grønne cordfløyelsbukser med sleng. Ble jeg glad når mamma kom hjem etter disse vaskerundene? Å nei, jeg husker jeg kastet klærne på gulvet og gråt. Men jeg hadde ikke noe bedre å bruke. Jeg hatet brukte klær og eldre mennesker i den perioden. Kom noen av de på besøk, strøk jeg på dør. Jeg hadde ellers blitt tvunget til å takke pent og hykle takknemlighet. Unnskyld at jeg snakker så direkte. Men jeg var et rasende og ulykkelig barn. Jeg sydet av sinne og over hvor urettferdig verden av fra jeg ble stor nok til å sammenligne hva andre hadde opp imot meg.

Men hadde jeg fått pent brukt blå stretchdongeri, så hadde jeg hoppet av glede.

Jeg tenker dette kom av at disse menneskene hadde vokst opp under krigen, hvor hele klær var status. For de, så ga de bort noe flott.

Men når jeg leser i dag hva Freetex finner i pent innpakkete gaver, så lurer jeg på hva voksne folk tenker. Det må være en form for forakt, tankegangen at mottakeren har så lite at de blir glad for alt. Eller så er de stokk dumme. Verden forandrer seg ikke.

Mine barn og jeg går i brukt tøy og kjøpt tøy. Men jeg kan velge nå og det gjør hele forskjellen. Vi liker loppemarked, og jeg plukker med meg pent brukte klær og barna finner seg leker.

De som gir nye klær som er bomkjøp og pent brukte klær og leker synes jeg skal fortsette med det. Til Jul bør barn få nye ting. Ikke pakke opp en pen pakke med noe brukt. Ellers i året bør de og foreldrene kunne se hva som er tilgjengelig og velge selv.